Europeiske land strever med å forstå hvordan europeiske muslimer kan bli radikaliserte og jihadister. Mange av forklaringene bærer preg av å være bortforklaringer. Ordet jihad forekommer knapt.

danmark.jihadist.samuel.yemane

Danmarks Radio, DR, har en ytterst sterk historie om eritreiske Samuel Yemane. Han kom til Danmark som treåring i 1987. Familien var kristen, men ikke spesielt religiøs. De bosatte seg i Herlev. Her var det ikke mange innvandrere på den tiden. Samuel fikk en bestevenn i Poya Pakzad. De deltok i basketball. Treneren husker ham godt:

– Jeg husker ham som en glad og frisk fyr, der kom til træning og gik til den. Han gjorde, hvad han fik besked på. Han var ikke en, der gik på tværs, siger Jesper Lundin, som var basketballtræner for Samuel Yemane fra han var 11 til cirka 14 år gammel.

Da han ble 13 ble foreldrene skilt, og det var en opprivende skilsmisse. Samuel hadde ikke mer kontakt med faren. DR-dokumentaren kunne kanskje gravet litt mer i dette. Skilsmisse og tap av kontakt med far, er dype traumatiske opplevelser.

Samuel fortsatte ikke i gymnaset, men ble med å stifte et selskap for unge rapartister i København. De gjorde det ganske godt, flere navn som i dag er blitt til noe, var innom.

Men Samuel var i stigende grad opptatt av konflikten mellom islam og Vesten. Han festet seg ved videoer som hevdet at USA sto bak 9/11.

– Vi sad hjemme hos mig og så konspirationsvideoer. Der var en masse amerikanske konvertitter, der gav foredrag, husker Poya Pakzad.

– Jeg gik i seng, men da jeg vågnede dagen efter, var Samuel stadig vågen og klinet til skærmen og fulgte med i de her videoer.

Sansen for 911-truthers som de kaller seg, er en indikasjon på radikalsering. Det er et kriterium som har vært lite fremme i norske medier. Kanskje fordi mistanken og dermed legitimeringen av den er blitt målbært av kjente medieskikkelser som Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal. Litt lenger ut finner vi Per Aslak Ertresvåg. De deler et syn på USA og Israel som Johan Galtung og Noam Chomsky har tatt enda lenger. Spranget er ikke stort til David Irving. Det er derfor ikke så overraskende at Galtung har gitt seg til å snakke om Sion Vises Protokoller.

Men når også en seniorkorrespondent som Gro Holm snakker om jødisk mediemakt, har disse forestillingene trengt dypt inn i establishment.

Er derfor samfunnstopper med å legitimere problemstillinger som fører til radikalisering? Det er et høyst betimelig spørsmål.

Dekningen av Gaza-krigen har gitt den tendensiøse, malisiøse tendens en ny omdreining. Samtidig som antisemittismen viste seg i Europa, unnlot NRK og andre medier å kritisere Hamas.

Da blir man en del av problemet radikalisering.

 

Eksempelvis: Imam Zulqarmain Sakandar holdt foredrag på Høgskolen i Oslo der han trakk i tvil at det var al-Qaida som angrep New York. Sakandar antydet at USA sto bak, og gjentok løgnen om at jødene holdt seg borte. TV2 skandaliserte Sakandar og møtene, men ikke mer enn at de i dag er glemt.

Den samme Sakandar var med domprost Dag Olav Hauge på pilgrimsferd til Yusuf Qaradawi for å be om tilgivelse for at Vebjørn Selbekk publiserte Muhammed-karikaturene.

Forestillinger om at Vesten vil muslimene ondt er et krysningspunkt mellom venstresiden og islamister og vanlige muslimer. Norges offisielle oppfatning av karikaturene imøtekom disse forestillingene og bekreftet at ytringsfriheten er en trussel mot dialog. Man må legge bånd på den:

– Den norske regjeringen må komme med en ny lov som forbyr at personer eller medier skal kunne angripe religioner, uansett om det er islam, kristendom eller jødedom. Et forbud er den eneste måten han kan akseptere beklagelsen fra norsk side, sa kontorsjefen til Qaradawi, Akram Kassab, til Nettavisen

Domprost Olav Dag Hauge sa han ikke kjente Qaradawi, men hadde ingen problemer med å gå god for hans gode vilje.

– Jeg kjenner i utgangspunktet ikke til Qaradawi, men opplevde å møte en person som var åpen, som ønsket dialog, og som ikke var noen ytterliggående så langt jeg kan se. Han var veldig tydelig på at han ønsket dialog og fred. Det var annerledes enn de signalene jeg har fått fra mediene, jeg opplevde ham som veldig ekte, sier Hauge.

I den imøtekommende holdningen ligger forutsetninger for at europeiske muslimer radikaliseres og at innvandrere konverterer. Også mennene som drepte Lee Rigby var opprinnelig kristne.

Yemane ble medlem av Hizb ut-Tahrir, en utad ikke-voldelig organisasjon, som kan minne om Islam Net. Der norske medier på fullt alvor kan diskutere om Islam Net kan bli et middel mot jihadisme, har andre påpekt kontinuiteten mellom voldelig og ikke-voldelig islamisme. De er to alen av samme stykke.

Spranget til å bli jihadist var ikke stort.

 i 2013 tog han den ultimative beslutning.

På det tidspunkt havde han en muslimsk kone, tre børn og et fjerde på vej. Alligevel frameldte han sig i december 2013 familiens lejlighed på Nørrebro i København. Myndighederne får ikke at vide om, hvor han vil flytte hen, men i januar i år kommer svaret. På flere hjemmesider kan hans omgivelser finde videoer fra Syrien, hvor man kan se, at Samuel Yemane er død i krigen.

– Nogle skrev direkte, at de håbede, at hans familie ikke ville sørge over ham, men fejre det, fordi han nu var i paradis, og familien ville være sikret en plads i paradis, erindrer Poya Bakzad.

danmark.yemane.samuel

Yemane ble drept i Syria i januar i år.

Hvorfor har jihad så sterk tiltrekningskraft? Foreløpig går norske medier som katten rundt grøten.

http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2014/08/31/182406.htm#

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/14/457855.html