Tavle

Både i skrift og tale kan en ofte observere lyd- eller bokstavrekken «priviligert», kanskje til og med oftere enn «privilegert», som er den korrekte formen.

Hvis man tenker seg litt om, virker den korrekte formen rimelig i lys av at ordet er avledet fra «privilegium». Vi sier jo ikke «priviligium».

Men hva er egentlig grunnen til at den tredje vokalen er e og ikke i?

Forklaringen er å finne i ordets opphav, eller etymologi. Det stammer nemlig fra latin, og bygger på en sammensetning av ordene privus og lex, som betyr henholdsvis privat/særskilt og lov.

Privilegium betyr da også særrettighet, i noe utvidet forstand også andre former for begunstigelse, og privilegert er den som innehar denslags.

Den tredje vokalen er altså e fordi det het lex og ikke lix. Det siste kunne bringe tankene hen på målet for tungtleseligheten av en tekst, men det er en helt annen historie.