Tavle

I det siste ser det ut til å ha blitt nokså tilfeldig i endel sammenhenger om det er stavemåten «slåss» eller «sloss» som brukes.

Men forveksling av de to resulterer gjerne i syntaksfeil, altså brudd på reglene for setningsbygning, for det er jo tale om forskjellige bøyninger av et verb som i infinitiv betyr «å slå hverandre».

Ved uheldig valg av vokalen i midten blir betydningen også strengt tatt selvmotsigende eller i uoverensstemmelse med virkeligheten som forsøkes beskrevet, selv om forvirring sjelden vil oppstå i praksis hos mottageren av budskapet.

Et ferskt eksempel på feil bruk i en notis fra NRK:

Da politiet kom til stedet lå de to på bakken og slåss.

Siden det er fortiden det dreier seg om, må det bety at de slo hverandre – med mindre forfatteren av notisen skulle ha fått det eksentriske innfall å gjøre et høyst ukonvensjonelt sprang frem til nåtiden på det siste ordet før punktum.

Altså sloss de. De har slåss. Men de slåss neppe nå lenger. Skal de slåss flere ganger, må i alle fall politiet løslate den ene de pågrep for ran.