Marxist-symbolet bestående av en hammer og en sigd og black power-symbolet i form av en knyttet neve er malt ved siden av hverandre på en barrikade ved den okkuperte protestsonen i Seattle den 16. juni 2020. Foto: Ted S. Warren / AP / NTB.

En elev på en offentlig high school i Nevada i USA har gått til sak etter at han ble utvist fra skolen fordi han nektet å godta obligatorisk undervisning i såkalt kritisk raseteori, der han som mann, hvit og kristen måtte si seg enig i at han som person er privilegert og en som undertrykker folk med andre kjennetegn.

Den aktuelle skolen i Las Vegas i Nevada har forandret pensumet i faget samfunnslære og innført et årelangt kurs som kalles «forandringens sosiologi» (Sociology of Change), der elevene skal stå fram og bekjenne sin bakgrunn for å kunne bli definert som enten privilegert eller undertrykket. Ledsaget av de nye sosiologiske slagordene «interseksjonalitet» og «kritisk raseteori» skal elevene gjennomgå såkalt bevisstgjøring og øve seg i politisk korrekt holdningsendring.

I søksmålet mot skolemyndighetene i Nevada heter det at denne «undervisningen» verken er forklarende eller informativ, men normativ og påbydende fordi den krever at elevene skal avlære holdninger og slå tilbake mot undertrykkende strukturer som angivelig er forankret i deres familieforhold, religiøse tro og praksis og i deres rasemessige, seksuelle og kjønnslige identitet. Alle disse personlige opplysningene skal elevene legge fram i undervisningssammenheng, slik de kan underkastes eksaminering og diskusjon.

Det er Gabrielle Clark og hennes sønn William Clark som er gått til sak mot skolemyndighetene. William Clark er definert som hvit selv om morens hans er svart og den avdøde faren hvit. Clark er den eneste i skoleklassen som er hvit. Moren hans er ufør og uten arbeid, og han selv jobber 35 timer i uka på en Taco Bell hurtigmatrestaurant for å hjelpe til med å fø seg selv og familien, som bor i en ikke-permanent overgangsbolig (trolig kommunal).

Clarke mislikte sterkt at han i undervisningen måtte står fram og gjøre avbikt etter å ha «bekjent» hva slags kjønn han er, hva slags seksuell orientering og religiøs tro han har, fordi han visste at det ville føre til at han ble definert som en privilegert overgriper. Mora hans ble rasende, særlig da hun fikk høre at sønnen måtte avlæres sin religiøse tro som hun hadde oppdratt ham i. Hun kontaktet skolens administrasjon flere ganger for å finne et alternativ til det obligatoriske kurset i «forandringens sosiologi», men fikk nei.

Det hele endte med at sønnen ble utvist fra skolen, og nylig stevnet altså mor og sønn skolemyndighetene for retten. Søksmålet viser til første og fjortende tillegg til den amerikanske grunnloven. Disse grunnlovstilleggene omhandler blant annet retten til religiøs tro og praksis, ytringsfrihet og retten til å saksøke offentlige myndigheter uten å bli straffet for å gå til et slikt søksmål. Tilleggene går også på begrensninger i makten til lokale og statlige myndigheter samt forhold som virker rasediskriminerende, blant annet i undervisningssammenheng.

Mor og sønn Clark krever en rettssak med jury, slik at offentligheten bedre kan bli kjent med hva som foregår i amerikanske skoler. Som hovedsak krever de en kjennelse som gir rett til ikke å delta i den obligatoriske undervisningen i «forandringens sosiologi» og vederlag for økonomiske tap saken har medført, samt dekning av juridisk bistand. De har fått juridisk bistand i stevningen fra en gruppe i staten Illinois som kaller seg Schoolhouse Rights og arbeider for foreldres rett til å oppfostre barna i sin egen tro.

Saken har vakt oppsikt i amerikanske medier, og skal være den første i sitt slag. Saken er en ganske naturlig følge av den omleggingen av undervisningen som gjennomføres i amerikanske utdanningsinstitusjoner i politisk korrekt retning, der elevene skal avlæres «dårlige» og lære «gode» holdninger. At skoleelever tvinges til å bekjenne sin tro, sine holdninger, sosiale, etniske og seksuelle identiteter, og gjøre avbikt foran en gruppe av medelever, minner sterkt om praksisen under stalinismen i Sovjetunionen eller i det maoistiske Kina, der avvik i holdninger og praksis fra den etablerte ideologien i beste fall førte til tvangspålagt omskolering, og i verste fall til likvidasjon.

Fascismen kommer i flere påkledninger og former, som stalinisme, hitlerisme og maoisme. Dens siste påkledning og ytringsform er den politiske korrektheten, som i de elitestyrte statene i den vestlige verden er gjort til statsideologi og er i ferd med å ødelegge den «gamle verden». Utviklingen er ikke jevn, noen stater ligger lagt framme, som USA og Tyskland, mens andre foreløpig ligger etter.

Norge er på god vei i «riktig» lei, noe den nye læreplanen for skolen bærer bud om. Den trådte i kraft i høst, og legger vekt på å innpode elevene med «gode holdninger» og «godt sinnelag», dvs. politisk korrekt forståelse av seg selv og omverdenen. Og det er nok ikke lenge før skoleelever her i landet står fram, tilstår sine «synder» og gir verden beskjed om hvor rasistisk og undertrykkende deres tradisjoner og holdninger er, til applaus og bifall fra landets politisk korrekte eliter.

 

 

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!