Nytt

Reformen om grunnlovsfesting av menneskerettigheter er ikke forelagt økonomene. Antakelig fordi den er umulig å regne på, skriver Johan Kr. Meyer i et innlegg i Morgenbladet.

Og rettig­hetene må antas å gjelde alle – også dem som oppholder seg ulovlig i landet.

Professor Asbjørn Kjønstad har hevdet at staten neppe vil få nevneverdige ekstra kostnader ved å grunnlovsfeste de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene (ØSK-rettighetene). Kjønstad argumenterer imot dem som mener grunnlovsreformen vil føre til en økt rettsliggjøring gjennom å pålegge staten flere forpliktelser, gi domstolene økt makt, og i neste omgang tvinge staten til kostbare tiltak.

Meyer er ikke beroliget:

Et viktig spørsmål er da hva brudd på ØSK-rettighetene kan være. Utvalget svarer på dette gjennom sine konkrete forslag, eksempelvis rett til utdanning, helsehjelp, tilfredsstillende levestandard og støtte til «de som ikke kan sørge for sitt livsopphold».

Hva man mener med «tilfredsstillende» levestandard og «nødvendige» helsetjenester kan diskuteres, men både retten til utdanning og offentlig støtte for arbeidsløse er ubetinget. Dertil kommer at disse rettig­hetene må antas å gjelde alle, i kraft av å være mennesker (derav navnet), også for dem som oppholder seg ulovlig i landet.

Hva innebærer det å måtte etterleve ØSK-rettighetene? I fjor kritiserte FN-komiteen for ØSK-konvensjonen Norge for en rekke brudd, blant annet mangel på profesjonelle tolker for å sikre alle adekvate helsetjenester, diskriminering av illegale migranter ved ikke å gi samme helsetilbud, og at barnetrygden ikke var dimensjonert slik at den var et «tilstrekkelig inntektssupplement … til å dekke barnerelaterte levekostnader.»

Dette er bare et utvalg. Felles for eksemplene er at de har en prislapp. Man kan begynne med å regne på hva det vil si å kompensere for merutgiftene ved barn, om sjuseteren og ekstra soverom skal dekkes av staten.

Nå kan man selvfølgelig hevde at FNs komité tar feil, men jeg har ikke sett at noen av grunnlovsreformens tilhengere påstå det. Antakelig er situasjonen den at ingen helt vet. I MR-utvalget behandles spørsmålet om de økonomiske konsekvensene av reformen på to sider (!), nærmest som om problemstillingen er feil. Siden norsk lov allerede omfatter MR-bestemmelser og domstolene står fritt til å prøve dem, spiller det liten rolle om de grunnlovsfestes, hevder utvalget. Skjønt helt sikre er de ikke: «Utvalget kan imidlertid ikke helt utelukke at grunnlovs­festing (…) vil lede til økt oppmerksomhet om rettighetene, som igjen kan lede til noen flere søksmål…»

Morgenbladet

Meyer har klasket til mot grunnlovsreformen før, på Minervanett:

Menneskerettighetene må grunnlovsfestes for å bringe meningsmotstandere til taushet, mener Inga Bostad. Det er et tvilsomt forsvar for grunnlovsreform.

Tilslørende om grunnlovsreform