Nytt

En jordansk familie med sju døtre som oppholdt seg ulovlig i Norge i 11 år, måtte for halvannet år siden reise hjem – hjem til Jordan. Familiefaren, Mohammed Fayez Al Zanghari har løyet for norske myndigheter og hevdet at familien var statsløse palestinske flyktninger fra Vestbredden. Dermed fikk Mohammed og hans familie bo her og motta våre sosiale ytelser på falsk grunnlag. Familiefaren nevnes knapt i mediene nå, isteden markedsføres familien som et slags naturfenomen, og det refereres konstant til de «syv søstre».

Familien til Mohammed Zanghari bodde i Namsos de årene de oppholdt seg ulovlig i Norge. Trønderske aviser har derfor de siste dagene skrevet mye om søstrene (men lite om faren) i forbindelse med rettsaken som nå pågår i Oslo Tingrett. Mohammed som i årevis løy for den norske stat, har utrolig nok gått til søksmål mot den samme norske stat fordi han ønsker å få omgjort vedtaket om at familien ikke lenger får lov å bo i landet.

De to eldste av søstrene på henholdsvis 19 og 21 år kom til Norge i 2010. Den eldste var altså straks myndig da hun ankom Norge.
Mohammed Zangharis historie følger et velkjent mønster: Man lyver, får opphold på feil premisser og i neste omgang (mis)bruker man domstolene for kanskje å oppnå hva man i utgangspunktet ikke hadde rett til, men som barna kan brukes til å presse frem. Argumentene og metodene er også forutsigbare: Advokater og andre gjentar stadig menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon. Barna brukes rått og eksponeres voldsomt i mediene, og til sist er det gjerne en norsk støttegruppe som finansierer og oppmuntrer familiene slik at barna i det lengste venter med å tilpasse seg livet i det landet foreldre, storesøsken og annen slekt er født og oppvokst.

Familiens advokat Arild Humlen har tidligere uttalt at

-Vi er langt fra best i verden på menneskerettigheter.

Til dette er å si at vi gjerne vil være best på menneskerettigheter, men slett ikke på misbruk av menneskerettigheter.

For Mohammed og hans syv døtre, hvorav to er myndige, viser advokat Humlen til FNs barnekonvensjon.

– På et gitt tidspunkt går disse sakene fra å være et spørsmål om asyl, til å bli et spørsmål om Norges forpliktelser gjennom FNs barnekonvensjon.

Det er vel heller slik at på et gitt tidspunkt må disse sakene gå fra å handle om bedragernes vé og vel, til å bli et spørsmål om reell beskyttelse, om undergraving av asylinstituttet og om at ingen skal kunne lyve seg til opphold.

 

Namdalsavisa:: Dommen avgjør framtida