Da en utvist marokkansk kriminell giftet seg med en norsk statsborger, oppsto det tvil i rettssalen om hvorvidt han kunne nektes opphold. Saken har pågått siden 2008 og skal nå til lagmannsretten for tredje gang.

Føljetongen gjelder en marokkansk statsborger som søkte asyl i Norge i 2008, med falsk identitet. Det tok to år før søknaden ble avslått. Mannen ble værende ulovlig i Norge.

Han sonet en fengselsstraff da Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2012 så sitt snitt til å forkynne en permanent utvisning fra Schengen-området for ham.

Men politiets forsøk på å få skysset mannen tilbake til Marokko etter endt soning, mislyktes. Han ble boende ulovlig i Norge og innledet snart et forhold til en kvinne med norsk statsborgerskap.

«Avledet rett» til opphold?

Etter åtte år reiste marokkaneren i 2016 frivillig fra Norge til Spania, der han fikk oppholdstillatelse frem til 2021. Men spanske myndigheter var på det tidspunktet ikke kjent med det norske utvisningsvedtaket. Kvinnen med det norske statsborgerskapet besøkte ham jevnlig, og i januar 2020 giftet de seg i Spania.

Spørsmålet som nylig måtte til Høyesterett for avklaring, er hvorvidt mannen, til tross for at han er utvist til evig tid, gjennom giftermålet ervervet «en avledet rett til innreise og opphold» i Europa etter EØS-lovgivningen.

Han fikk imidlertid ikke forlenget oppholdet i Spania, siden myndighetene ble oppmerksom på det norske innreiseforbudet hans og avslo søknaden.

Han fikk dessuten avslag fra UDI i 2021 om opphevelse av innreiseforbudet i Norge. Til tross for dette reiste han til Norge 15. juni 2024.

I september samme år ble han pågrepet i konens bolig og tiltalt for brudd på innreiseforbudet.

Frifunnet to ganger i lagmannsretten

Indre og Østre Finnmark tingrett dømte mannen til ett års fengsel for brudd på utlendingsloven. Etter anke ble han frifunnet i Hålogaland lagmannsrett i januar 2025, begrunnet i at han hadde ervervet den famøse «avledede» oppholds- og innreiseretten i EØS-området gjennom ekteskapet.

Påtalemyndigheten anket. Høyesteretts ankeutvalg opphevet frifinnelsen på grunn av saksbehandlingsfeil:

Lagmannsretten hadde ikke fått med seg en viktig storkammerdom som ble avsagt i Høyesterett noen dager tidligere. Der hadde retten på forhånd søkt råd hos EFTA-domstolen, som kom til at en ervervet rett til innreise, gjennom for eksempel giftermål, går foran et tidligere fattet vedtak om innreiseforbud. Dette gjelder også dersom utlendingen er «økonomisk inaktiv». Høyesterett stilte seg enstemmig bak denne tolkningen.

Marokkanerens sak gikk derfor tilbake til lagmannsretten. Der ble han frifunnet for andre gang.

Denne gangen la dommerne til grunn at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode – og fant under denne tvilen at bryllupet fortsatt ga ham rett til opphold.

Påtalemyndigheten anket på beviskravet og anførte at en alminnelig sannsynlighetsovervekt må gjelde. Forsvareren hevdet på sin side at det strafferettslige beviskravet, altså at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, måtte anvendes.

Påtalemyndigheten fikk medhold i Høyesterett. Lagmannsretten hadde brukt feil beviskrav. Konklusjonen ble at beviskravet «kan ha hatt betydning for resultatet», og Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens dom.

Saken skal nå tilbake til en tredje runde i lagmannsretten. Datoen er foreløpig ikke kjent.

Les også:

En uke med ut­lendings­saker – del 1: En van­vittig ressurs­bruk

 

 

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.