Gjeting av utlendinger som av ulike årsaker ikke skal oppholde seg i Norge, fremstår som et sisyfosarbeid som tapper store ressurser fra det offentlige. I denne serien skal vi se nærmere på noen tilfeldige saker som går over en ukes tid.

Sisyfos

Ifølge gresk mytologi dømte gudene en tidligere konge, Sisyfos, til å rulle en stein opp på et fjell til evig tid. Men hver gang han nådde toppen, glapp taket. Steinen rullet ned igjen og Sisyfos måtte begynne på nytt. Myten ga opphav til uttrykket «sisyfosarbeid» om et forgjeves evighetsarbeid, eller en håpløs oppgave uten slutt.

Del 1.

April 2024. På forskjellige steder i landet blir til sammen ni utlendinger pågrepet av politiet i dagene fra 22. april til 30. april.

De blir raskt fremstilt for en tingrettsdommer med mål om å få de internert for brudd på utlendingsloven, i påvente av videre skritt for å få de utvist fra Norge.

Den tiende saken i samme tidsrom er en ankesak mot UNEs (utlendingsnemdas) vedtak om avslag på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag. Personen som anker er en iraner som hevder han er konvertitt, antakelig til kristendommen, og som derfor vil få problemer ved eventuell retur til Iran. Han representeres av en advokat av iransk ætt, Mohsin Veysel Ramani.

Denne farseaktige saken har versert i rettssystemet siden UNEs første avslag for mer enn 12 år siden og handler nå mer om finjuss og tolkninger enn noe annet. Gyldigheten av vedtak som skjedde for mange år siden, og som for lengst burde være rettskraftige, tas opp på nytt.

Utlendingssakene som hoper seg opp og naturlig nok forsøkes trenert til det ytterste av utlendingene selv og advokatene deres, er en endeløs kilde til (mer)arbeid for blant annet politidistriktene, Politiets Utlendingsenhet i Oslo (PU), politiadvokater, domstoler over det ganske land, dommere, juridiske dommere og advokater og juristene og saksbehandlerne i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).

Utlendingsloven

Loven trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet da den tidligere utlendingsloven av 1988. En viktig endring var at mange av de tidligere reglene fra utlendingsforskriften ble tatt inn i loven, med mål om å øke rettssikkerheten for utlendinger.

Mange som reellt sett hadde behov for beskyttelse ble tidligere gitt opphold på humanitært grunnlag, men med den nye loven ble flyktningebegrepet utvidet til å omfatte flere enn før.

Vi starter med et rettsmøte med dommerfullmektig Hanna Elise Sagen i Nord-Troms og Senja tingrett. Datoen er 23. april.

Denne dagen skal Sagen ta stilling til hvorvidt en mann fra Vest-Afrika kan interneres etter utlendingsloven § 106, første ledd bokstav a og b.

En utlending kan pågripes og interneres når

a.
utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet,

b.
det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket. Pågripelse og internering kan også skje dersom det er vesentlig fare for at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som innebærer at utlendingen skal overføres til et annet europeisk land i medhold av Dublin-samarbeidet […]

En mann fra Ghana, født i 1981, har oppholdt seg i Tromsø siden minst 2012. La oss kalle ham Afram Owusu, en vanlig ghanesisk navnekombinasjon.

Student i Norge

Det hele startet sannsynligvis med et opphold i Norge for å studere på universitet.

I årene fra 2012 legger Afram jevnlig ut bilder fra Norge på Facebook.

Han har et opphold i Kroatia, som på den tiden ikke var med i EU. Det kan bety at han kan ha sjonglert med visumet ved å reise ut fra Schengen-området uten å forlate Europa, for så å få fornyet Schengen-visum når han kommer tilbake til Norge.

Afram er som mange andre studenter opptatt av Karl Marx og siterer fra side 423 i boken «Early Writings».

«Philosophers have only interpreted the world, in various ways ; the point is to change it»

Facebook har også en seksjon der man kan legge inn et favorittsitat. Også her velger han seg Marx:

«The history of all hitherto society is class struggle» – Karl Marx

Litt senere legger han ut et innlegg med anbefaling av en The Guardian-artikkel om Marx og «krisen i kapitalismen».

I tillegg brenner han for å danse salsa.

Men så, i 2016 blir det stille på Facebook-veggen. Har han gått i dekning? Bostedet Tromsø, Norway står fortsatt oppført.

Det går nå åtte år før vi hører noe mer til ham.

Arrestert minst to ganger tidligere

22. april 2024 blir Afram pågrepet av politiet etter en ordensforstyrrelse på universitetsplassen i Tromsø.

Avisen Nordlys forteller at pågripelsen skjedde «under til dels dramatiske omstendigheter», uten å utdype. Foranledningen er at Afram, som nå nærmer seg 43 år, har terrorisert både ansatte og studenter i lengre tid.

Nordlys er også kjent med at mannen har hengt opp flere plakater på universitetsområdet, der «anarki» og «fight the power» har vært budskapet.

Og fight the power kommer det til å bli.

I februar blir Afram anmeldt av ledelsen på universitetet og ilagt besøksforbud, som han trosser flere ganger. Universitetsbiblioteket er en yndet oppholdsplass. Etter «eskalerende sjenerende opptreden» der han blant annet slår og skaller til en vekter, blir han varetektsfengslet, før han slipper ut igjen og er klar for en ny arrestasjon en måned senere, i mars. Da truer han politiet med et kosteskaft.

Like snart som han er arrestert er han på frifot igjen. Politiet arresterer ham på nytt i april. Dagen etter behandler dommerfullmektig Sagen saken hans. Uvisst av hvilken grunn er ikke Afram til stede i retten, til tross for at politiet burde ha ham i varetekt.

Gjennom rettsreferatet får vi vite at det foreligger en gammel sak på ham. Han er ulovlig i landet. Saksgangen har vært skandaløst treg. Uten at det er spesielt unormalt på dette feltet.

Siden Aframs midlertidige oppholdstillatelse ble tilbakekalt av UDI i 2018, har det tatt utrolige seks år å få et endelig vedtak på at mannen er ulovlig i Norge.

Den 18.02.2018 fattet Utlendingsdirektoratet (UDI) vedtak om tilbakekall av [Aframs] midlertidige oppholdstillatelse. Utlendingsnemnda (UNE) opprettholdt UDIs vedtak den 19.01.2024. [Afram] er altså i Norge uten lovlig opphold. I vedtaket fra UNE ble utreisefrist fastsatt til 09.02.2024. [Afram] har ikke overholdt utreisefristen. [Aframs] hjemlandspass utløp 03.03.2021, skriver dommer Sagen.

Politiadvokat Joakim Staffs mål nå er å få Afram internert så han ikke stikker av – og å på en eller annen måte få ham til å søke om nytt pass fra Ghanas ambassade i Oslo.

Afram bryter ifølge politiet utlendingsloven § 106, bokstav e.

[…] ikke gjør det som er nødvendig for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument […]

Dommer Sagen refererer til politiets rapport, der det står at de har forsøkt flere alternativer for å skaffe pass til Afram, men at han «ikke har samarbeidet og det derfor ikke har latt seg gjennomføre».

Utdraget fra rapporten gir et lite innblikk i hvordan en enkelt illegal migrant fører til en enorm ressursbruk. Det viser også politiets impotens overfor lovbrytere som ikke samarbeider.

«Sammen med PU (Politiets Utlendingsenhet) ble det vurdert ulike alternativer for hvordan utstedelsen av nytt reisedokument kunne gjennomføres. Dette kunne i hovedsak skje enten ved fysisk fremstilling på ambassaden, via teams, eller at konsulen kom opp til Tromsø.

PU fikk etter litt beskjed fra ambassaden at de kunne akseptere en enklere løsning i saken, hvorpå politiet kunne bistå [Afram] i å søke om nytt hjemlandspass elektronisk via deres hjemmeside. I forbindelse med en ordensforstyrrelse på universitetsplassen i Tromsø ble [Afram] tatt inn til politistasjonen i Tromsø.

Vi så på dette som en god anledning til å prate med han, og få han til å bistå i å fylle ut det elektroniske søknadsskjemaet på nett. [Afram] nektet å prate med politiet, noe som gjorde at vi ikke kom videre med dette alternativet.

Ambassaden ønsket da at [Afram] skulle oversende informasjon om sitt hjemsted i Ghana samt familiære relasjoner.

De glade optimistene i politiet sender nå like godt en e-post til Afram for å hjelpe ambassaden med å få svarene de etterspør. Når de deretter ringer ham, lover han å svare på spørsmålene, men politiet mottar selvsagt ikke noe svar.

– Ikke tiltro til dokumentet

Et siste forsøk blir iverksatt. Politiets Utlendingsenhet har denne gangen fylt ut alle nødvendige opplysninger i et skjema fra ambassaden. Alt som trengs er Aframs underskrift.

Politiet oppsøkte [Afram] på hans bostedsadresse den 19.04.2024 kl. 0930 for å innhente underskrift på det aktuelle dokumentet. Dokumentet ville gitt [Afram] muligheten for å få utstedt et gyldig reisebevis tilbake til Ghana. [Afram] mente det var skrevet feil i teksten som beskrev hans nåværende bostedsadresse da ordlyden var; «Present address in Oslo». Det var likevel hans nåværende bostedsadresse i Tromsø som var oppført. Det ble med at dokumentet ikke ble signert da [Afram] gav uttrykk for at han ikke hadde tiltro til dokumentet.»

Tingretten så ingen grunn til at tiltalte ikke skulle signere, til tross for feilen.

Den tiltalte har ikke på eget initiativ gjort noe for å skaffe seg gyldig pass, så vilkårene for internering på Politiets utlendingsinternat på Trandum er oppfylt, ifølge retten.

Rettsmøtet tok én time og 20 minutter.

Konklusjonen ble at Afram kan holdes internert, men ikke lenger enn til 21. mai.

Siden hovedpersonen ikke var tilstede i retten, må kjennelsen forkynnes. Han kan så anke til lagmannsretten innen to uker, antageligvis med fri rettshjelp.

Tiden frem til 21. mai kan bli svært kort. Dessuten kan ikke rettstaten tvinge noen til å skrive under på papirer. Så nå er spørsmålet om Afram Owusu vil gjøre det frivillig, og hvilke andre metoder politiet eventuelt kan ta i bruk hvis svaret fortsatt er nei.

Det er grunn til å tro at sagaen fortsetter.

Les del 2 her.

Les del 3 her.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.