En uke med utlendingssaker – del 3: En 12 år lang tålmodighetsprøve

En iraner som påstår han er blitt kristen har satt det norske byråkratiet til å gjennomføre en durabelig rettsmaraton. Utvisningssaken mot ham er ennå ikke avgjort, etter mer enn 12 år.

Del 3.

Tidligere artikler i serien: del 1, del 2, del 4 og del 5.

Iraneren har fått avslag på søknad om opphold i Norge hele syv ganger. På toppen er han utvist to ganger.

Hver gang har saken hans på ett eller annet vis kunnet rulle videre i rettsapparatet uten at han er blitt sendt ut av landet.

Iranske konvertitter i Norge

UNE har behandlet om lag 215 saker hvor konvertering var et tema i perioden fra 2018 til utgangen av 2023. Det er blitt tatt mer enn en avgjørelse i noen av disse sakene, slik at de rundt 215 vedtakene i perioden gjelder 145 personer. Av disse 145 har om lag 35 prosent fått opphold.

UNE er blitt saksøkt av iranske konvertitter 35 ganger i perioden 2019-2023. UNE vant 87 prosent av sakene i tingretten (12 dommer), 67 prosent i lagmannsretten (21 dommer) og 100 prosent av sakene for Høyesterett (2 dommer).

(Kilde: UNE)

UNE har gitt den iranske konvertitten avslag om opphold på rekke og rad:

16. februar 2012
2. februar 2013
11. desember 2014
10. september 2019
24. juli 2020
7. januar 2022
23. oktober 2023

9. mai 2016 ble han utvist og ilagt innreiseforbud.

Men saken fortsatte uten at han ble sendt ut av landet, til det kom et nytt vedtak med samme konklusjon 11. september 2019. Dette var dagen etter at han igjen hadde fått avslag på søknad om opphold.

Søksmålet før søksmålet

Status nå er at iraneren har stevnet UNE om «gyldigheten av vedtak om avslag på oppholdstillatelse og utvisning med innreiseforbud». Stevningen inneholder også et krav om midlertidig forføyning.

Men før dette kan avgjøres må tingretten ta stilling til noen språklige spissfindigheter som betinger hvorvidt det faktiske søksmålet kan fremmes.

Det er derfor vår iranske venn står foran dommerfullmektig Christian Fredrik Thronsen i Oslo tingrett 26. april i år. Med seg har han advokatfullmektig Emma Bruin Coulthard som jobber på oppdrag fra den iranskættede advokaten Mohsin Veysel Ramani.

Staten v/ Utlendingsnemna representeres av advokat Christian Fredrik Galtung og advokatfullmektig Håvard Hjellegjerde Henriksen.

Rettsreferatet føres i pennen av førstekonsulent Shejla Delalic.

Stridens kjerne er hvorvidt UNEs siste avgjørelse fra 20. oktober i fjor faktisk erstatter tidligere vedtak i saken, eller om de forrige rettsavgjørelsene er skrevet på en måte som hindrer iraneren i å fremme sitt nyeste søksmål.

Advokat Coulthard skriver:

I beslutningens konklusjon heter det at «Klageren får fortsatt ikke beskyttelse etter utlendingsloven § 28 eller en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Beslutningen bygger på tidligere avgjørelser og må derfor ses i sammenheng med disse.» Det fremgår ikke her at denne beslutningen erstatter tidligere vedtak.

Dommer Thronsen mener beslutningen erstatter tidligere vedtak: Til tross for at avslaget fra 2023 og utvisningsvedtaket fra 2019 refererer til tidligere vurderinger, er det rettslig sett bare disse to siste iraneren har behov for å prøve for en domstol.

Thronsen tillater dermed søksmålet fremmet og presiserer at retten vil tillate «bevisførsel om konverteringens realitet» hvis det er slik at iraneren mener UNEs vurderinger rundt konverteringen hans har skadet UNEs syn på troverdigheten hans.

Ikke alltid farlig nok for iranske konvertitter

Når UDI og UNE avslår opphold for iranske konvertitter skyldes det i hovedsak at de ikke tror konverteringen er reell, eller at søkeren ikke har vært så synlig religiøst eller politisk aktiv at de vil få problemer ved retur til hjemlandet.

UNE skriver på nettsidene sine at saker fra Iran som regel er svært sammensatte.

Mange av dem som har fått endelig avslag, reiser ikke tilbake til Iran. De ber ofte om å få vurdert saken sin om igjen. Noen gifter seg og får barn, noen får helseproblemer, mens andre driver politisk eller religiøs aktivitet som de ønsker at vi skal vurdere.

Siden man i Iran ifølge UNE kan leve som konvertitt uten å bli forfulgt, er det avgjørende spørsmålet hvordan man lever ut den kristne troen sin.

Ledere og medlemmer av hjemmekirker [hemmelige kirker i folks hjem] er blant de som kan være spesielt utsatte for reaksjoner. De fleste som blir pågrepet risikerer kortvarige arrestasjoner, men det er ikke nok til å få beskyttelse i Norge. […]

I Norge blir mange aktive i kirkesamfunn. Noen driver også med misjonering. De fleste er så lite aktive og synlige at de ikke risikerer reaksjoner fra iranske myndigheter når de reiser tilbake til Iran.

En del iranere driver med politisk aktivitet i Norge [… som f. eks.] demonstrasjoner og aktivitet på internett. Mange blir mer aktive etter at de kommer til Norge.

[…] Både kvinner og menn forklarer at de har markert seg i Norge i demonstrasjoner og annen protestvirksomhet knyttet til “Kvinner, liv og frihet”-bevegelsen.