Tavle

Forrige

Hvis man ut fra erfaringen er vant til at ting normalt fungerer på en bestemt måte, er det fort gjort å anta at avvik som måtte inntreffe fra denne normalen, er noe som snart vil opphøre. En regnværsdag på Sicilia i august vil normalt ikke etterfølges av en ny.

Fra sannsynlighetsbetraktninger er veien kort til den tankefeilen som består i å føle seg sikker på at forventningene vil slå til. Skjematisk betraktet:

Noe er inntruffet.
Dette noe inntreffer vanligvis ikke.
Ergo vil det opphøre snart.

Dette kalles av og til for spillerens tankefeil. Det er lett å forestille seg at en som sitter ved rouletten og observerer at kulen er falt på rødt mange ganger etter hverandre, føler seg sikker på at den faller på sort neste gang. Sannsynligheten for at den havner på samme farge hver gang, går jo mot null – men den blir ikke eksakt lik null.

Det vedkommende kanskje ikke tenker over, er at kulens ferd ikke avhenger av det som er skjedd tidligere. Den «husker» ikke at den falt ned på rødt de fem siste gangene. Det er fifty/fifty hver gang.

I det økonomiske, sosiale eller politiske livets situasjoner kan det også tenkes at man stoler på forventningene, dvs. bruker fortiden til å se inn i fremtiden.

Man kan f.eks. tenke at det har alltid vært fredelig her, så denne voldsepisoden vil forbli et enkeltstående tilfelle. Det får man håpe. Men i motsetning til roulette-kuler, har mennesker hukommelse. Kanskje er det skjedd en mentalitetsendring på stedet, slik at det blir mer brutale tider. Sannsynligheten kan tale mot det, men det kan ikke stoles blindt på resonnementet.

Om det er aldri så mye tankefeil, kan det likevel være fordelaktig – sågar livsnødvendig – å stole blindt på enkelte forventninger, f.eks. til personer man har sterke bånd til. Det praktiske livets nære relasjoner kan ikke alltid bygge på skepsis.

Neste