Dagsavisen mener å vite at PST advarer mot økt fare fra høyreekstreme. Det er vanskelig å se hvor avisen finner dekning for en slik påstand.

Det forhindrer ikke Tore Bjørgo, lærer ved Politihøgskolen, fra å ønske et slikt fokus velkommen.

Mer spesiell er Rune Berglund Steen som mener at Gjørvkommisjonen kom til at Norge sviktet som samfunn da det ikke avslørte Anders Behring Breivik før han slo til. Den felles oppsummering har vært at han var svært vanskelig å avsløre. Gjørvkommisjonens kritikk gikk i første rekke på beredskapen og svikten 22/7. Da kunne Breivik vært stoppet.

Berglund Steens oppfatning sier nettopp noe om hva slags samfunn han ønsker seg der ensomme ulver blir identifisert og avslørt. Det kan vanskelig bety noe annet enn et overvåkingssamfunn. Han har også et syn på hvem som er farlige, – «hvite, sinte menn». Ikke overraskende, men denne skjødesløse uttalelse sier noe om Berglund Steens holdninger.

Formuleringen om at folk traff på Breivik og fant ham rar, men ikke reagerte, sier noe om hvor Berglund Steens terskel for «varsling» og rapportering ligger. Den ligger lavt. Det skal ikke være lett å være uenig med Antirasistisk Senter uten å bli registrert.

Leder for Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, roser PST for å prioritere opp vurderingen av de høyreekstreme og mener det er viktig å ikke la samfunnets øyne kun være rettet mot trusselen fra radikaliserte, militante muslimer som reiser fra Norge til Syria.

– Også før 22. juli var militante islamister et hovedfokus for PST. Gjørv-kommisjonen slo fast at vi mislyktes som samfunn da vi ikke klarte å identifisere Anders Behring Breivik som en fare for samfunnet før det var for sent. Hver enkelt av oss var ikke rede til å identifisere en hvit gjerningsmann, selv om det var folk som påtraff ham, og beskrev ham som rar, og med merkelige meninger. Jeg blir litt redd for at vi kan mislykkes som samfunn igjen. Hvite, sinte menn kan ofte være blant de farligste, sier Berglund Steen til Dagsavisen.

Uttrykket «rede til å identifisere en hvit gjerningsmann» røper en holdning til individer og personlig integritet som bør senke Berglund Steens status som forsvarer av et humant samfunn. Det er plikt til angiveri han ønsker seg, som den mest naturlig ting av verden.