Nytt

Byrkjeflot-saken har ført til full oppløsning av Rødt i Trondheim. 20 medlemmer har meldt seg ut. De er krystallklare på at de ikke kan være medlem av et parti som ikke tar maktmisbruk alvorlig når det forekommer i egne rekker.

Saken handler om lokal «høvding» på venstresiden, Arne Byrkjeflot, som innledet et forhold til en nærmere 40 år yngre kvinne som han organisatorisk var leder for, i Rødt og Nei til EU. Byrkjeflot er også leder av LO Trondheim, og satt i bystyret.

Kvinnen hadde mistet far sin, og Byrkjeflot viste, med egne ord, – «omsorg». Omsorgen ble til et forhold. Byrkjeflot er gift.

Men det er ikke utroskapen Rødt-medlemmer har reagert på, det er en privatsak, det er forholdet til den unge jenta.

Det er allment vedtatt i organisasjonslivet at man ikke innleder forhold til underordnede.

Den unge jenta døde i fjor.

Det er også denne tragiske utgangen som gjør at folk på venstresiden reagerer.

Det kan ikke være en lov for Loke og en for Tor.

De tyve som har meldt seg ut skriver i en felles uttalelse:

Når Rødt aktivt bekjemper maktmisbruk i samfunnet, men ikke lar maktmisbruk i egen organisasjon få konsekvenser, mister partiet sin troverdighet.

Tar ikke signalene

Utmeldingene er bare siste fase etter at Byrkjeflot og partiet sentralt ikke ser noe organisatorisk galt.

I oktober trakk et stort flertall av styret seg, da Byrkjeflot ville tre inn igjen som aktiv representant i bystyret. Han var blitt pålagt en pause på ett år.

De som trakk seg reagerte på at partiledelsen sentralt ikke ville foreta seg noe.

I ettertid har ledelsen bestemt seg for å nedsette en komite som skal granske saken.

Døvhet

Når man ser de sterke reaksjonene lokalt skulle man tro at partiledelsen i Oslo ville ta de ad notam. Det er lokalt man kjenner forholdene.

Men så har ikke skjedd. Ledelsen mener fortsatt at Byrkjeflot organisatorisk ikke har brutt noen vedtekter.

Rødt Ungdom i Trondheim har derfor brutt med moderpartiet.

-Ikke maktmisbruk

Fortsatt toner både Rødt-ledelsen og Klassekampen ned saken. Det virker ikke som om alvoret har gått opp for dem.

Leder Bjørnar Moxnes kommer med uttalelser som virker utrolige på bakgrunn av sakens realiteter:

– Det er veldig trist at dei melder seg ut. Eg respekterer den grunngjevinga dei utmeldte gjev og har forståing for korleis dei tenkjer. Men vi har gjort grundige undersøkingar og halde oss til vedtektene, og vi ser nok ulikt på dei faktiske saksforholda i saka, seier Moxnes.

Hvis man ser «ulikt på saksforholdene» kan det bare bety at man er enig med Byrkjeflot.

At dette ikke er å trekke uttalelsen for langt viser Moxnes ved å utdype:

– Hadde partileiinga meint at det var basert på eit skeivt maktforhold, ville vi ha teke saka til landsstyret. Etter å ha gått grundig inn i saka og snakka med begge partar, fann vi ikkje grunnlag for å opne disiplinærsak. Eg vil understreke at denne saka ikkje handlar om seksuell trakassering eller overgrep, seier Raudt-leiaren, som påpeikar at dette òg er vurdert juridisk.

Hvordan kan Moxnes si at de har snakket med begge parter når jenta er død? Pårørende har lenge tiet, de har hatt mye å bære på. Men Byrkjeflots trass og Rødts uvilje mot å gjøre noe har fått også de til å rykke ut og tydelig signalisere det motsatte av hva Moxnes sier: det var ikke noe jevnbyrdig eller etisk forsvarlig forhold.

Bare ut fra det rent formelle  – en 60-årig leder som innleder forhold til en ung person i begynnelsen av tyveårene – er et maktovergrep etter moderne prinsipper. Likevel sier Rødt-lederen at det ikke var et skjevt maktforhold. Det er vanskelig å fatte at dette er leder for det mest radikale partiet i Norge.

Braanen – vil ikke ta stilling

At erkjennelsen sitter langt inne viser redaktør Bjørgulv Braanen. I lederen i Klassekampen toer han sine hender:

For utenforstående er det umulig å ha noen klar formening om hva som har skjedd i denne saken og hvem som har rett.

Når Braanen likevel konkluderer med at det nok vil være best for partiet om Byrkjeflot trekker seg, er det fordi striden er opprivende, ikke fordi den er så grov.

Braanen skriver at «saken er tragisk for alle parter». Er den det? Er den ikke bare tragisk for jentas etterlatte, eventuelt Byrkjeflots kone og barn? Byrkjeflot har hele tiden nektet og ment at noen forsøker å utnytte saken for å ramme ham politisk. Tragisk? Ville Braanen skrevet det samme om Trond Birkedal?

Norge har kommet litt lenger enn dette her. Så tykt kan man ikke smøre på. Derfor forlater folk i Trondheim partiet. Det er nærmest ubegripelig at venstresiden frivillig kan påføre seg selv en slik skade.

 

 

 

http://www.klassekampen.no/article/20131211/ARTICLE/131219992

 

http://www.klassekampen.no/article/20131211/UNKNOWN/131219995/1008