Kommentar

Saken om Arne Byrkjeflots forhold til en ung tillitskvinne vokser. Nå er også LO sentralt involvert, og leder Gerd Kristiansen liker ikke det hun hører. Hun sier hans opptreden er uforenlig med det å være tillitsvalgt.

Mye står på spill. Venstresiden må velge. Mellom solidaritet med en mann som ikke kan se at han har gjort noe galt og de prinsippene som samfunnet er blitt enig om gjelder i Organisasjons-Norge.

Men saken gjelder også noe mye mer som berører det politiske liv og det politiske klima: Gjelder det én lov for Tor og en annen for Loke?

Man trenger bare si Terje Søviknes, Trond Birkedal og Bård Hoksrud. De ble personlig hengt ut, mediene mobiliserte og drev Siv Jensen og ledelsen fra skanse til skanse. Bak avsløringene stakk hånfliret frem. Slik er FrP! Nå får vi syn for sagn.

Så kom Rune Øygard-saken, og det ble vanskeligere å holde fast ved bildet av FrP som utskudd-partiet. Det kunne skje i de beste familier. Da ble det en tragedie.

Når en FrP-er forgår seg, er det bare uttrykk for hans sanne natur. Når en wellconnected Ap-ordfører har forgått seg, er det et svik mot partiet. Da gjelder det ham som person, ikke det politiske miljø.

Dette kom en NRK-korrespondent til å si rett ut da det franske sosialistpartiets sannsynlige presidentkandidat, Pengefondets direktør Dominque Strauss Kahn, ble avslørt som en seksuell predator.  Det hadde ingenting med sosialistpartiet å gjøre. At sosialisten Francois Mitterrand hadde en hemmelig elskerinne gjennom mange år, ved siden av kona, eller at sosialistiske Francois Hollande har blandet politikk og elskerinne, er bare et uttrykk for fransk joie de vivre, ikke umoral.

Nå er turen kommet til de hardcore røde. Arne Byrkjeflot har vært med i ml-bevegelsen lenge. Han har en maktbase i LO i Trondheim, der han nesten greide å velte EUs vikardirektiv.

Hans sak er en parallell til Roger Ingebrigtsen, som hadde innledet et forhold til en ung jente i AUF. VG og de store riksmediene slo saken stort opp. Fritjof Jacobsen mistet selvbesinnelsen i Debatten på NRK i ren indignasjon. Men Byrkjeflot-saken har så vidt blitt nevnt av riksmedia. Til tross for at saken er minst like alvorlig.

Jenta er nemlig død. Det sies ikke hvorfor eller av hva, og det er den slags omskrivninger som benyttes når en person har begått selvmord. Normalt skulle pressen da ha slått alarm. Særlig når det vises til at Byrkjeflot tok seg av jenta og viste henne «omsorg». Det er ordet som brukes.

Byrkjeflot ser ut til å ha mistet oversikten. Han beklager utroskap – han er altså gift –, men sier at han ikke forstår hvilke regler han har brutt.

Dette sier den viktigste lederen i Midt-Norge for den radikale venstresiden; Byrkjeflot er bystyremedlem for partiet Rødt, er leder av Trondheim LO og sitter i ledelsen for Nei til EU lokalt. Jenta deltok og møtte Byrkjeflot også i alle tre sammenhenger.

LOs juridiske kontor hadde klar en uttalelse før møtet i Trodheim LO mandag. Likevel valgte flertallet å støtte Byrkjeflot. Blod er tykkere enn vann – og idealer.

– Jeg er enig i kritikken om at jeg har utvist dårlig dømmekraft. Men det gjør meg ikke uegnet som LO-leder. Jeg hadde forventet at LOs juridiske kontor gjorde bedre undersøkelser omkring dette før de konkluderer i avisen. De samme reglene må gjelde for alle, og det er ikke slik at det er diskvalifiserende for en tillitsvalgt å ha et forhold til en lavere tillitsvalgt. Da blir det tynt i rekkene i norske organisasjoner. Spørsmålet er om jeg har misbrukt mitt lederverv til å innlede eller opprettholde et forhold til en annen, og det har jeg ikke gjort, sier Byrkjeflot.

Hvis Byrkjeflot mener at det ikke er diskvalifiserende for en tillitsvalgt å ha et forhold til en lavere tillitsvalgt, så har han fulgt dårlig med i timen, særlig når aldersforskjellen ligger på ca 40 år.

ML-bevegelsen har alltid hatt et sterkt innslag av machokultur. Pål Steigan skriver at da man tok et oppgjør med høyreavvik, ble samtlige kvinner måkt ut av ledelsen. Det satt ingen i ledelsen for AKP (m-l) fra 1975 til 1980.

Dogmatisk var man for kvinners rettigheter, praksis var noe annet.

Byrkjeflots stahet er i ferd med å ødelegge miljøet i Trondheim. Åtte av ti forlot det lokale styret i Rødt. Folk har sluttet å hilse.

Det er oppsiktsvekkende og overraskende at partiet sentralt sier at han har utvist dårlig dømmekraft, men lar det blir med det. Etter at det ble klart at partiet lokalt går i oppløsning, har man vedtatt å se på saksbehandlingen.

Gerd Kristiansen sier at Byrkjeflot ikke har hennes tillit og at han har vist en opptreden som er uforenlig med å være tillitsvalgt i LO.

Saken viser en svakhet ved den røde partikulturen: Feil er noe som rammer de andre, ikke «oss». Da er man villig til å feie feilsteg under teppet, i broderskapets navn. Eller var det korrupsjonens?

 

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8580935.ece

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8580909.ece