Nytt

En ny revolusjon?

Endelig en sak det er verdt å kjempe for? Og som ikke koster for mye?

Ut i gatene, opp med flaggene, skrik din vrede!

Dette er saken venstreaktivister elsker. De med den gode moral, de rette verdier.

Hvem trenger støtte og kamp om ikke en utvist kosovotenåring. Som gikk på skole. Tenk det.

Franskmenn uten et anstendig husvære/bolig, de arbeidsledige, bønder som begår selvmord på samlebånd, industriarbeidsplasser som legges ned, anti-hvit rasismen, den sinnsyke kriminalitetsgaloppen, korrupte politikere, de fattige eldre, ingen av disse sakene fortjener oppmerksomhet. Og aller minst en marsj i gatene.

frankrike.leonarda

9. oktober ble Leonarda Dibrani utvist sammen med resten av familien. Faren var allerede sendt ut av landet i august.

De hadde anket flere utvisningsvedtak og nektet å rette seg etter myndighetenes avgjørelse.

Hvem er så disse menneskene? Leonarda kjenner man, men de andre, mor, far, søsken? Bryr media seg om dem? Ikke mye.

Leonarda er stjernen. Media trenger det. De trenger et «offer». For sitt emosjonelle sirkus trenger de ETT offer og nå er det en tenåring fra Kosovo. Ikke resten av familien…

Resat og Gemilja Dibrani ankom Frankrike 26. januar 2009. Med 5 barn som snart ble seks. De gjør som de fleste andre som vil innvandre til et annet land uten arbeid, midler eller oppholdstillatelse, man søker om ASYL. Men deres søknad godkjennes ikke. De tilfredsstiller ikke betingelsene. Disse betingelsene har selvsagt politikerne blitt enige om og ut ifra det utformet lovene.

Moren snakker dårlig fransk og faren skal ha voldelige tendenser som barna har fått kjenne. Skrik fra både barn og kone kunne høres jevnlig fra leiligheten og han skal også ha truet med å sette fyr på leiligheten hvis politiet kom for å hente ham.  Bortsett fra å sende barna på skole, har han gjort svært lite som kunne være til hans fordel når ankesakene om oppholdstillatelse var oppe til behandling.  Han skal også ha vært involvert i tyveri. Nå viser det seg at de muligens kommer fra Milano. Og far snakker serbisk og italiensk. Han har aldri hatt en jobb i Frankrike. Kanskje pga manglende papirer, men også fordi han ikke ville, ifølge en som kjenner familien. Hvilket språk snakket Leonarda frem til 11-års alderen? Mysterium. Leonarda «snakker med» Frankrike. «Vi sover på benker ute». Men så oppdager man leiligheten.

Ble Leonarda utsatt for brutalitet eller var det andre skandaløse omstendigheter da hun ble hentet for å gjenforenes med familien for å settes på et fly tilbake til hjemlandet?

Nei. Men hun ble hentet da hun var på klassetur. Det holder for å klassifiseres som «offer».

For gråtekonene på venstresida og media er dette nok. Til og med nasjonalforsamlingens president, han som vokter stedet der lovene lages, uttalte: Verdier står over loven! Da bør vel lovene omgjøres slik at de passer med verdiene? Eller? Så kan alle i hele verden som vil, studere og få betalt opphold mens de studerer i Frankrike.

Selvsagt vil de ikke det. Så klare i toppen er politikerne fremdeles. Ikke fordi franskmenn er xenofobe, men fordi et slikt prosjekt vil utfordre den logiske sans.

Tusenvis av franske elever i videregående okkuperte gatene og forlangte Leonarda tilbake. Det var en menneskerett å få gå på skole, hun hadde ikke gjort noe galt. Den magiske formelen: Menneskerett.

Mellom 4 til 12.000 mennesker demonstrerte sin støtte til Leonarda. Elever, lærere, foreldre og personligheter fra venstrefløyen. Innenriksministeren Valls, avbrøt sitt opphold på Antillene.

Spesielt rørende er det at venstresida mobiliserer med alle sine kjendiser.  Bla sosialistpartiets egne kandidater til diverse høye embeder forlanger hennes retur, prompte!

Den eneste som ymtet noe edruelig om denne saken var Jean-Pierre Chevenement som faktisk er sosialist.

Hans ord:

«Det er lett å misbruke ungdommens sjenerøsitet i sin egen demagogiske kamp for å sverte og underminere arbeidet til innenriksministeren. La oss ikke gi denne gaven til Front National, ei venstreside som ikke lærer noen ting. For vår første oppgave er respekt for loven om opphold som har som mål å forsvare interessene til 3 millioner 250 tusen franske arbeidsledige»

 

Så sa han. Tenk det!  Mens andre forlangte innenriksministerens avgang.

SÅ alvorlig er saken. En tenåring som må returnere til Kosovo, uhørt. Men de fattige franske, de arbeidsledige, de 750 no-go soner, hva er det mot Leonarda?

Man ser i denne saken, som kan sammenlignes med «Marie-Amelie» saken i Norge et mediekorps som FORLANGER særbehandling for EN person.

Man har byttet politisk refleksjon mot veldedighetsanken. Den første er i sin essens abstrakt og kommer ikke med en spesifikk formel for Leonarda, men har det generelle perspektivet i fokus, perspektivet som inkluderer alle unge jenter i verden. Politikken lager regler som ikke skal virke diskriminerende, men likestille alle foran loven. Veldedighetsanken virker motsatt. Den er eksklusiv og favoriserer og plukker ut hvem som skal få oppmerksomhet og hjelp og hvem som skal forbli i nød. En politikk som favoriserer Leonarda og samtidig gjelder for alle jenter i samme situasjon, er umulig å få til. En generalisering som skal oppfylle det individuelle OG samtidig gjelde for alle, er motstridende.

Hvordan er fremgangsmåten i slike saker når media har bestemt seg? Hvordan manipuleres de involverte? Altså klassekamerater, lærere, folket?

Spesielt viktig er bruken av FORNAVNET! Akkurat som på boligvisninger der man blir møtt av megleren som presenterer seg ved fornavnet sitt. Er vi gamle kjent? Nei, men det etablerer en intimitetssone mellom oss, akkurat som om vi var gamle kjente. Og mange tråkker også over den linjen når de omtaler statsministeren som Jens eller Erna. De har også ett navn til – i Leonarda saken blir hun av alle de involverte bare omtalt via fornavnet. Men hun heter Leonarda Dibrani. «Maria-Amelie», hvem fant på det navnet, så uskyldig og rent det lyder. Hennes egenlige navn er Madina Salamova. Det høres kanskje litt for fremmed ut? Og i Frankrike er det nå mange som stusser på «Leonarda». Heter hun virkelig det? Media finner kreative, men sleske løsninger for å manipulere opinionen. I den franske saken er budskapet også at elevene i de parisiske videregående skoler er undertrykt fordi Leonarda ikke får bli. Intet mer eller mindre. Tvilsom logikk, spør du meg.

Løsningene på dette problemet er selvsagt kollektive. Ingen skal ha forrang. Da trenger man ikke lover. Men da er vi heller ikke lenger i Europa.

Da er det kampen om gunst og fordeler hos de som kan påvirke.

Denne saken har en fortsettelse. Hollande har nemlig tilbudt «Leonarda» et spesialvisum for å få fortsette på skolen. Og media kan rapportere at familien Dirbani har blitt utsatt for voldeligheter i Kosovo. Men Leonarda mister ikke humøret. Hun sier: «En dag er jeg tilbake i Frankrike og da er det jeg som bestemmer» Hun vil ikke tilbake uten familien.

Og franskmenn, hva sier meningsmålingene? En overveldende støtte til utvisningsvedtaket. Tenk det.

 

 

 

 

Her er rapporten om utvisningsvedtaket: http://www.lefigaro.fr/assets/pdf/Leonarda_Dibrani.pdf

http://www.fdesouche.com/

http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2013/10/17/01016-20131017LIVWWW00355-Leonarda-explusion-manifestations-roms.php

http://www.lefigaro.fr/flash-actu/2013/10/20/97001-20131020FILWWW00129-la-famille-dibrani-agressee-au-kosovo.php

http://www.lepoint.fr/politique/boutih-hollande-decide-de-tout-et-pour-tout-20-10-2013-1745949_20.php