Kommentar

Jérôme Rodrigues bæres bort etter at han fikk en gummikule i øyet lørdag. 

De gule vestene har satt Paris og Frankrike i alarmberedskap, og fenomenet har begynt å spre seg til andre euroland. Det som først var en liten, spontan protestbevegelse mot meningsløse klimaavgifter og høyere drivstoffpriser, har vokst til et ustyrlig borgeropprør mot både den franske eliten, EU-imperiet og president Emmanuel Macron. 

At franske velgere valgte nettopp Macron som president er første paradoks, og fremstår som fullstendig sinnsforvirret i gjerningsøyeblikket: Sosialisten François Hollande satt som president fra 2012 til 2017 og oppnådde den tvilsomme ære av å bli historiens minst populære president, særlig fordi han var like innvandringsliberal som Angela Merkel, og fulgte henne til døra rent politisk gjennom hele 2015. Og 2015 vil for alltid stå som et historisk veiskille i Europa.

At tyske og franske politikere blir så nære venner at de kopierer hverandres politiske blundere, er et skremmende historisk paradoks. Men først og fremst var det den totale mangelen på ansvarlighet og innrømmelser som felte Hollande. Hans strålende arroganse overfor kritikere er bare overgått av Merkel selv og Stefan Löfven, som overhodet ikke ser noen feil ved det de har gjort, og insisterer på fullt alvor at mer av samme politikk som har ødelagt landene deres, vil gavne landene deres. Ting blir ikke mer paradoksale enn det.

Problemet med Macron, var at selv om han startet sin egen politiske bevegelse «La République En Marche!» som fikk stor medvind, så var det egentlig bare å pynte den stygge brura med slør og glitter: Macron er Hollandes læregutt, men i motsetning til hans sosialisme lovet Macron liberalisering og reformer.  Franske velgere lot seg dupere, og bare halvannet år etter valget ser man resultatet: Macron er like foraktet som Hollande. Quelle surprise!

Dette paradokset sier noe veldig skummelt om Europeisk politikk: Avmakt

Dette valget av en sjarlatan sier noe om demokratiets store svakheter, og en desperasjon hos velgerne for å finne noe nytt som kan redde dem – uansett hva! Valget av Macron var egentlig en alarmklokke for hele det franske demokratiet, men den alarmklokken ble overhørt som alltid. Etter valget ble Macron nemlig fremstilt som en redningsmann for både Frankrike og EU av elitens ukritiske media – uten minste fnugg av sannsynliggjøring for hvordan den redningen skulle foregå. Han var et velkomment pusterom mot høyrepopulismen. Eliten i Europa kritiserer nemlig ikke hverandre, og det gjør ikke propaganda-pressen deres heller. Dermed går demokratiet i stå, og noe veldig farlig sniker seg inn i samfunnet: Avmakt.

Det er denne avmakten De gule vestene representerer. Dette er ikke en organisert protestbevegelse, styrt av høyrekrefter eller rasister. Det er en spontan reaksjon og aksjon fra vanlige borgere som har mistet håpet og troen på politikken og politikerne, og har ikke noe annet igjen i verktøykassen enn å samles på gaten og rope sin frustrasjon. Hva annet kan man gjøre? Hvem som helst kan ta på seg en gul vest, men når mange nok gjør det, blir man også hørt – ikke minst av andre frustrerte borgere som vil åpne vinduet og rope «I’m as mad as hell, and I’m not going to take this anymore!» Med all mulig grunn.

Men her et nok et paradoks: Euro-eliten forstår ikke det åpenbare. De skjønner ikke hvorfor dette skjer, ettersom de er hellig overbevist om at alt de gjør er riktig. I egne øyne er de nærmest ufeilbarlige, de mest ansvarlige og de dyktigste i landet, og de gir hverandre priser for nettopp det. Og skulle det dukke opp et fnugg av tvil i deres sjel, slår de ut med armene og skylder på «internasjonale avtaler». What can we do? Alt må fortsette som før.

Eliten er i stand til å se resultatene av deres egen forfeilede politikk ved selvsyn: Bilbranner, voldtekter, trakassering, kriminalitet, kvinnehat, jødehat, terrorangrep og hele bydeler omgjort til ufrie kolonier for ukultur, sharialov, fremmed overtro og fremmede makter. Alt dette er ikke ulykker som rammer tilfeldig som lynnedslag. Det er politiske resultater, skapt av politikere med dårlig politikk, men likevel synker det bare ikke inn, for de kan jo ikke ta feil!

Det er denne strålende arrogansen og totale mangelen på selvkritikk hos EU-eliten og deres pravda-media som har skapt de gule vestene. Og når disse borgerne kledd i alarm-farger går til angrep på eliten, elitepolitikken og deres samfunnseksperiment for å omgjøre Europa til et humanistisk imperium for hele verden samtidig som de redder jorden klima – da har eliten to måter å reagere på: Forståelse og selvransakelse – eller avvisning og angrep. Gjett hva de valgte? Og her kommer vi til det største paradokset av dem alle; det som gjør de Gule Vestene til noe helt spesielt:

Det største paradokset: Fripass for innvandrere. Angrep på egne borgere.

I flere tiår har innvandrere og den islamske diasporaen fått lov å drive sitt eget koloniseringprosjekt i Frankrike, og helt åpenlyst og stolt trosset fransk politikk, franske myndigheter, fransk kultur, og alt som er i Frankrikes interesser gjennom å slett ikke assimilere seg, bli franske eller flerkulturelle. Tvert om har en tredje verdens invasjonsstyrker fått overta hele bydeler, som styres gjennom kriminelle nettverk og sharialov, akkurat som i hjemlandet. Og franske myndigheter har gjort ingenting for å stoppe det. Ingenting! Bare prat og unnvikelser. Diasporaene og no-go sonene har bare vokst og vokst, og nå er selve Paris truet.

I flere tiår har disse fremmede opprørerne mot «det franske» fått skape kriminalitet, uro, terror og splittelse, helt uten at politikere, politi eller opprørsstyrker har angrepet med vannkanoner, tåregass og våpen for å spre kreftene som trosser loven, myndighetene og selve Frankrike. Men når franske borgere gjør det samme, se da reagerer eliten i løpet av få uker, og bruker enorm makt for å stoppe oppvigleriet mot dem selv og EU. Politiet banker løs på alle de ser, og franskmenn blir skadet og drept av franske politifolk, som nekter å gå til aksjon mot islamister og innvandrergjenger. Og dette mine venner – er Frankrikes undergang. For det viser hvem sin side den franske eliten er på: Ikke borgernes side, men innvandrernes, islams og EU sin side.

En kamp for islam og EU

Sett i dette lyset er Frankrike overtatt av to forskjellige femtekolonner: Utlendinger (som tyrkere, arabere og afrikanere) som jobber for sine land, sin kultur og ikke minst islam. Og den franske eliten som jobber for EU og det globale næringslivet. Og mens den ene besitter makt gjennom kynisme, kriminalitet og fritak fra enhver kritikk eller motaksjon (noen kunne jo føle seg krenket), besitter den andre makt gjennom media, politi og militæret. Og franskmenn? Haha. Fuck franskmenn. De har å skamme seg, og betale regningen for alt sammen.

Det er med andre ord ikke så rart at arbeiderklassen og vanlige folk tar til gatene i gule vester. Det rare er at de ikke har gjort det før, og at ikke mange, mange flere gjør det. Det gule opprøret er nemlig stort, men det er et stykke igjen til de truer selve staten. Det skal langt flere til for å skape en revolusjon – og myndighetenes reaksjon kan være strategisk smart, hvis man ser veldig kynisk på det. Hvorfor? Fordi vold skremmer gode borgere.

Skal voldsnivået skremme folk fra å begå revolusjon?

Til tross for at den franske eliten vil utslette Frankrike som selvstendig stat gjennom EU-prosjektet, er de tross alt franskmenn selv enn så lenge. De forstår de sosiale strukturene i Frankrike: Årsaken til at eliten aldri har satt en stopper for innvandrernes maktspill, er at de vet dette er kulturer som er vant til vold. Indeed – disporaene er styrt av machomenn fra machokulturer som kjenner til vold, forstår vold og er gode på vold, og som slett ikke viker tilbake fra et sammenstøt eller fem. Det blir jo nesten som hjemme! Å angripe islams koloniherrer i Frankrike, ville få hele Frankrike til å eksplodere – derfor har de fått bygge koloniene i fred, i en slags stilletiende ikke-angrepspakt mellom eliten og de fremmede invasjonsstyrkene.

Å angripe egne borgere derimot, er langt tryggere. De er den svake parten. Franskmenn flest kan gjerne være hissige, men de skyr vold, forstår ikke vold, og har liten erfaring med vold. Når myndighetene angriper de gule vestene så knallhardt, kan det være for å skremme fredelige borgere fra å bli med på opprøret. Her spekulerer jeg naturligvis, men etter hva jeg kan se er dette eneste måte å opprettholde et skinn av normalitet. Og hvis tumultene blir voldsomme nok, stopper det familier, kvinner, barn og eldre fra å delta, og da struper man tilgangen på mennesker som vil være med på det gule opprøret. Til slutt er det bare mennesker som er forberedt på kamp som tør delta, og riktignok gjør det sammenstøtene enda mer lettantennelige, men da er det også lettere å «bevise» at De gule vestene er en berme som må stoppes. Hva annet kan Macron gjøre? Hva har han igjen i verktøykassen?

Blir det revolusjon?

De gule vestene samler gjerne 80.000 demonstranter , og det er utrolig mange, men ikke i nærheten av hva man trenger for permanente samfunnsendringer. Mens Macron kan skåle og spise kake i palasset sitt, må protestantene faktisk reise seg opp, komme seg på barrikadene og tåle både vold, brannslanger og tåregass i uke etter uke. Det tretter ut folk.  Sånn sett har eliten en fordel, og ikke glem: Macron er like 100% sikker på at han har rett som protestbevegelsen, til tross for alle resultatene som sier det motsatte. Og han har noe annet de Gule Vestene ikke har: Demokratiet, loven, rettssystemet, politiet og hæren på sin side. Makta har alltid maktmidler.

Alle endringer av Frankrike siste 30 år kan man hevde er gjort etter velgernes vilje, eller etter demokratiske spilleregler, selv om de er tøyd til det ytterste. Og selv om resultatet er forferdelig, ser det bra ut på overflaten. Det er denne overflaten Luc Ferry ville beskytte da han sa at politiet burde skyte de gulkledde demonstrantene. Ikke islamister. Ikke kriminelle klaner. Ikke gjenger av utenlandske menn som skaper kriminalitet og utrygghet, og er en åpenbar fare for kvinners frihet. Neinei: Det er vanlige franskmenn i gule vester som bør skytes, fordi de gir politiet motstand. Folk som sier noe sånt har mistet alt av anstendighet og innsikt. Det er et svik mot Frankrike og franskmenn.

Vil politiet fortsette å adlyde umoralske ordre?

Det største faren Macron står overfor nå, er pussig nok politiet selv: Enten ved at politiet tar livet av noen som gjøres til martyr for protestbevegelsen. Det skal gjerne bare ett samlende symbol til, før myndighetene helt mister kontrollen over folkemeningen og folkemassene. Eller politiet kan rett og slett miste lysten til å banke opp sine egne borgere, og nekte å adlyde ordre. Vi har sett noen få slike tendenser, og det er ingen tvil om at det må murre kraftig internt i det franske politiet. Hvis politistyrkene plutselig nekter å gjøre drittjobben for Macron, og heller tar på seg gule vester de også, da vil kampen om Frankrike være avgjort.

Selv ikke Macron vil våge å sette militære styrker inn mot politiet, og makta uten maktmidler er ingenting. Hvis politiet i Frankrike får nok, og nekter å adlyde regjeringen, er globalistenes tid i Frankrike over, og da er det også slutten for EU. Fortsetter politiet å gjøre Macrons drittjobb, kan eliten sitte trygt i lang tid fremover. Time will show. Vi lever i interessante tider.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.