Sakset/Fra hofta

Demonstranter deltar i de gule vestenes protesttog i nærheten av Triumfbuen i Paris den 12. januar 2019. Forkortelsene RIC og CARL står for henholdsvis «référendum d’initiative citoyenne» og «constituant, abrogatoire, révocatoire et législatif», og disse målbærer krav om lovgivende folkeavstemninger på borgernes initiativ. Foto: Christian Hartmann / Reuters / Scanpix.

De gule vestenes demonstrasjoner, som lørdag fant sted Frankrike rundt for niende gang med ca. 84.000 deltagere, er bare en ytre åpenbaring av en folkelig misnøye med det franske samfunnets institusjoner som nå har antatt kolossale dimensjoner.

Det er den uunngåelige konklusjonen man trekker av en fersk meningsmåling utført av opinionsinstituttet OpinionWay og det statsvitenskapelige instituttet Cevipof, som er institusjonelt tilknyttet både SciencesPo og CNRS.

Aldri ført har franskmennene uttrykt en slik mistillit til myndighetene og demokratiets aktører, skriver Le Figaro.

Hele 81 % av de spurte uttrykker negative følelser – som mistillit, avsky og frykt – til politikken, mot kun 17 % som har positive følelser. 85 % sier at ansvarlige politikere gir fullstendig blaffen i vanlige menneskers bekymringer.

I det som Frankrikes konservative newspaper of record kaller jordskjelvets episenter, sitter landets president: Kun 20 % av de spurte har tillit til Emmanuel Macron.

En rangering meningsmålingen gjør over folks tillits til forskjellige samfunnsaktører, er uhyre interessant lesning: Helsevesenet samt små og mellomstore bedrifter topper rangeringen og nyter tillit hos 78 % av de spurte. Politiet og hæren følger på de neste plassene med 74 %, deretter skolen på 69 %.

Tilliten til store bedrifter er langt lavere enn til små: 40 % har tillit til store offentlige foretak, mot 36 % for store private foretak.

Til sammenligning er det 44 % som har tillit til rettsvesenet, 27 % til bankene og mediene, og kun 9 % til de politiske partiene. Den sistnevnte andelen er så katastrofalt liten at den bringer det representative demokratiet i sin nåværende form i alvorlig vanry.

Le Figaro skriver også at 72 % av de spurte mener at de gule vestene målbærer mange franskmenns krav, og ikke bare folk i vanskeligheter. 62 % av sier de representerer en fornyelse av demokratiet i Frankrike, hvilket blant annet kommer til uttrykk i demonstrantenes krav om bruk av lovgivende folkeavstemninger på borgernes initiativ.

Den franske avisen kaller det hele «en tsunami av mistillit mot eliten og de politiske institusjonene». Mistilliten handler om noe langt mer enn en ren misnøye med den økonomiske situasjonen, som er alvorlig nok i seg selv.

Det kan derfor ikke utelukkes at det pågående opprøret vil utløse dyptgripende politiske og institusjonelle omveltninger i Frankrike, og dermed skape historie.

Det franske samfunnet befinner seg kanskje ikke i helt upløyd mark, men det som skjer er likevel unikt i de siste femti årenes historie. Et halvt århundre etter sekstiåtternes opprør skjer noe like viktig.

 

Støtt Document – ingen andre gir deg denne informasjonen

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.