Sakset/Fra hofta

Michel Onfray (foto: Fronteiras do Pensamento / Wikimedia Commons), Jean-Claude Michéa (foto: Facebook) og Alain Finkielkraut (foto: Jérémy Barande / Wikimedia Commons).

Franske meningsmålinger viser at rundt åtti prosent sympatiserer med demonstrantene som viser sin misnøye med høyere levekostnader. Nå får de også moralsk støtte fra noen av landets mest kjente filosofer.

Både Alain Finkielkraut, Michel Onfray og Jean-Claude Michéa tar i forsvar det de kaller et legitimt folkelig sinne, skriver Le Figaro.

Mange analyser peker på at Frankrike er delt i to mellom folket i provinsene og eliten i Paris. Michel Onfray utdyper:

«Jeg liker dette opprøret», opplyser Michel Onfray på bloggen sin, «for det viser at den politiske klassen i Frankrike er svært langt fra å representere landet. Folk har forstått at det fantes et alternativ til dette representative demokratiet som deler verden i to – ikke mellom høyre og venstre, mellom suverenister og progressive, liberale og antiliberale, men mellom de som utøver makt og de som er gjenstand for den maktutøvelsen.»

Sinnet fra en befolkning som er overlatt til seg selv, kommer normalt til et mye mer lavmælt uttrykk, påpeker Finkielkraut. Problemet er at de lavmælte ikke blir hørt. Eliten nekter å ta innover seg hva slags økonomisk og kulturell usikkerhet som råder både hos middelklassen og i brede lag, sa han nylig til aktualitetsprogrammet C-News.

«Den dominerende klassen har reagert med virkelighetsvegring eller forakt. Enten er det ikke noe problem, eller det er et problem med populisme eller fremmedfrykt», sier medlemmet av Det franske akademi, som konkluderer: «De som ble akterutseilt av den lykkelige globaliseringen, de som ble glemt av progressivismen, de som befant seg bak den blinde flekken hos det triumferende mangfoldet, minnet oss plutselig på sin eksistens. De tok på seg selvlysende gule vester som alle kunne se. De sier: Vi eksisterer.

Lee Harris, som var tidlig ute med å identifisere den voksende populistiske strømningen i USA i sin analyse av Tea Party-bevegelsen, ville kanskje ha lagt til at de også sier: «Ikke tråkk på meg!»

Avgrunnen mellom elitens og de gule vestenes virkelighet er så dyp at den resulterer i vidt forskjellige tankeliv, påpeker Finkielkraut: De som har det romslig, tenker at de kan konsentrere seg om å redde planeten fra å bli stekt i en klimakatastrofe om flere tiår. Men de som har det trangt, er mest opptatt av hvordan de skal komme seg økonomisk helskinnet gjennom måneden.

Den politiske eliten kunne ikke bry seg mindre, og presidenten ønsker da også å tvinge igjennom en rekke politiske tiltak på befolkningens bekostning som etter hans oppfatning vil forhindre at vi blir stekt. Fenomenet omtales i Frankrike med det nokså herlige uttrykket écologie punitive, eller «straffeøkologi».

Legen, teknologen og samfunnsdebattanten Laurent Alexandre har en mørkere tone: Det behøves et kollektivt ansvar, fremholder han overfor TV-kanalen LCI, for «fabrikkene våre har stengt og territoriene våre dør». Hvis vi holder frem som vi stevner, blir vi et tredje verden-land, mener Alexandre.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.