Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto: Pixabay

For en kritisk følger av norske medier åpenbares hver dag hvordan journalistikkens regler og etikk på en rekke samfunnsområder er suspendert, ikke bare midlertidig, men som en evig ordning der de etablerte mediene i tillegg til å bryte med journalistikkens grunnregler, hever seg over vanlig fornuft og moral. Mediene fører med andre ord opinionen bak lyset ved å utradere vesentlige deler av det som skulle være vår felles virkelighet.

Det statsfinansierte NRK er et av mediene som i en mannsalder har utmerket seg med å videreformidle de mytene, løgnene og vrangforestillingene som er kjernen i den politiske korrektheten, det norske samfunnets bortimot enerådende forståelsesform. Og i Dagsrevyen kl. 19.00 torsdag den 20. september passerte institusjonen en ny milepæl i den statlige indoktrineringen av landets befolkning da de intervjuet den afghanske «barneasylanten» Sina Bagheri.

Bagheri er en av de 17.500 «barneasylantene» som i perioden 1996–2016 søkte asyl i Norge, de fleste av dem med hjemstavn i Afghanistan, Somalia og Eritrea. Og han har ifølge NRK-programleder og intervjuer, Yuma Wolasmal, flyktet gjennom 13 land før han «landet» i Norge.

Bakgrunnen for intervjuet var drapene på to afghanske «barneasylanter» i Trondheim nylig, noe som Bagheri selvsagt synes er trist og leit. De drepte kom jo fra Afghanistan på grunn av krig og dårlige forhold, påpeker han i intervjuet og får støtte fra Wolasmal, som medfølende sier at det er trist at de ble drept i trygge Norge. Hele intervjuet er så preget av intervensjoner fra Wolasmal at man kan lure på om det er han og ikke Bagheri som blir intervjuet. Men intervensjonene er vel gjort i god mening for å hjelpe Bagheri, med sin famlende norsk. Det som neppe er gjort i god mening, men snarere som et utslag av journalistisk bevisstløshet, er fraværet av kritiske spørsmål til den afghanske «barneasylanten».

Et sentralt spørsmål er hvordan Bagheri har finansiert en reise gjennom 13 land, særlig med tanke på at Wolasmal slår fast at han verken har far eller mor eller annen nær familie i Afghanistan. Hvis dette er tilfelle, er Bagheri et svært atypisk «asylsøkerbarn» fra Afghanistan. Både norske utredninger og FN-rapporter, viser at afghanske «barneasylanter» sendes av sine foreldre eller annen nær familie til Europa for å søke asyl slik at mottakerlandet skal ta seg av dem økonomisk og og sørge for at de får utdanning. Ofte tar familiene opp lån for å finansiere disse reisene, som kan koste titusenvis av kroner, ja endog hundretusener, avhengig av reisemåten.

Og man trenger ikke å gå til nasjonale utredninger og internasjonale rapporter for å få bekreftet familiebakgrunnen til de afghanske «barnesylantene» som strømmer til landet. Fredag ble det kjent at afghanske ungdommer i Arendal hadde satt i gang en innsamlingsaksjon for å få sendt den ene av de to drepte afghanske ungdommene i Trondheim tilbake til hjemlandet, slik at familien kan begrave ham der.

Nå skal man ikke se bort fra at asylhistorien som Bagheri serverte NRK-seerne, er sann. I tilfelle har NRK fått tak i en fullstendig atypisk og ikke-representativ «barneasylant». Og det er å føre opinionen bak lyset fordi seerne da selvsagt tror at historien til Bagheri er den vanlige bakgrunnen og skjebnen til afghanske «barneasylanter». Det er dette bildet NRK og deres allierte i Norges mektige asyllobby ønsker å presentere og bruke som pressmiddel for å få permanent opphold til «barneasylantene», et ønske som ikke lenger er så enkelt å få oppfylt etter at regjeringen innførte midlertidig opphold for asylanter mellom 15 og 18 år.

Et av asyllobbyens skremmebilder, som de med jevne mellomrom presenterer for opinionen gjennom etablerte medier som NRK, er at barneasylanter med midlertidig opphold hentes av politiet og tvangssendes tilbake til hjemlandet (familien) og den «sikre død». Bagheri har midlertidig oppholdstillatelse som gikk ut for fire-fem måneder siden. Han sier i intervjuet at han er bekymret for at politiet skal hente ham midt på natta. Han har søkt om nytt opphold, men ikke fått svar fra UDI.

– Så da kan politiet komme og hente deg når som helst, sier Wolasmal.

Slik får NRK framstilt de norske myndighetene som barbariske og inhumane og lagt et bedre grunnlag for asyllobbyens protester og utspill når det trengs ved neste korsvei. Og på spørsmål hva han skal gjøre om han får permanent opphold i Norge, svarer Bagheri at han skal gå på skole og gjøre noe som er av verdi for det norske samfunnet, et svar som høres ut som et ekko fra en barneasylantverge eller en av asyladvokatene som alle barneasylantene får oppnevnt av det offentlige når de kommer til landet. Og det er også snarere asyllobbyens stemmer man hører når «journalister» som Wolasmal intervjuer «barneasylanter» som Bagheri i den journalistiske og asylpolitiske sumpen i Norge. Denne «sumpen» er like råtten og illeluktende som den har vært i mange år, og det er intet som tilsier at den journalistiske unntakstilstanden som råder i asyljournalistikken, står foran en oppheving.

Da jeg deltok i et panel om asylpolitikken på en journalistkonferanse på Hell utenfor Trondheim for noen år siden, uttalte «tungvekteren» i norsk presseetikk, Gunnar Brodahl-Johansen, at det var greit for journalistene å pynte på virkeligheten og drive med «sosialhjelp» i forbindelse med asylsøkersaker, som Marie Amelie-saken. Sannheten er med andre ord underordnet på et viktig område i norsk journalistikk. Det betyr fritt fram for løgnene og MSM med sine fake news.

 

Støtt Document 😊

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!