Sakset/Fra hofta

Alle vet at media forskjellsbehandler kriminelle politikere, men ikke alle innrømmer det (at de vet, altså). Kommer politikerne fra venstresiden, tar journalistene silkehanskene på, men kommer de fra FrP, tar et samlet pressekorps grove arbeidshansker på, selv om hverken tiltale eller dom foreligger. Man kan jo saktens grave fram ett eller annet bare man følger vedkommende lenge nok og langt nok – til Riga for eksempel.

Denne forskjellsbehandlingen er ikke til å forstå, annet enn politisk. Derfor må det ligge en politisk tanke bak det faktum at en SV-politiker som dømmes for hallikvirksomhet anonymiseres av pressen. Verken journalistene eller venstrepolitikerne selv har imidlertid evnet å se konsekvensen av denne lukkede og urettferdige praksis. Man har selvfølgelig ment å ramme politikere fra høyresiden, fortrinnsvis fra Frp, men man kan umulig ha forstått hvilke konsekvenser anonymisering av venstre-kriminelle kan få for partikolleger.

Da det i 2011 ble kjent at en SV-politiker i 60-årene var dømt for hallikvirksomhet i Sør-Trøndelag, ventet mange på offentliggjøring av hans navn i media, men navnet på den hallikdømte kom aldri. Selv ikke med domfellelse, offentliggjorde pressen navnet på den hallikdømte SV-eren. Ryktene begynte selvfølgelig å gå, og basert på alder, bopel og at en mann fra Trondheim trakk seg som SV-politiker samme høst, konkluderte mange med at den hallikdømte var SV-politikeren Torleif Hugdahl (62). Dette ryktet nådde AP-kvinnen Anita Horn som i sin tur sendte et bekymringsbrev til daværende helseminister Grete Strøm-Erichsen om saken. Ute på bloggen til Anita Horn lå brevet åpent i tre måneder. Det var slik Hugdahl ble kjent med ryktene om seg selv. Han anmeldte forholdet, overtredelse av straffelovens paragraf 390, men Horn ble frikjent på alle tiltalepunkter. Dette fordi Tingretten mener kvinnen handlet i god tro, og at hun derfor ikke kan straffes.

Det hele viste seg å være en stor misforståelse. I fjor vår ble ganske riktig en SV-politiker i 60-årene dømt for hallikvirksomhet i Sør-Trøndelag. Problemet var bare at mannen ikke satt i kommunestyret i Trondheim, men i en annen liten kommune i fylket.

Det er med undring man konstaterer at hverken politiske partier eller pressen har vært interessert i å offentliggjøre den hallikdømte SV-politikerens navn. Selv ikke når anonymiseringen direkte rammer en partikollega som må gå til retten for å renvaske seg. Man later ellers til å være svært opptatt av åpenhet, men åpenheten skal kanskje ikke gjelde alle?

Noe lignende skjedde også i saken med Vågå-ordfører Rune Øygard. Ryktet sa noe om en ordfører i Gudbrandsdalen som var siktet for seksuelle overgrep, men selv med en siktelse, ble ingen navn offentliggjort. Ikke før en blogger og venstrepolitiker innhentet navn og personalia på alle AP-ordførere i Gudbrandsdals-kommunene og konkluderte at saken enten gjaldt Rune Øygard i Vågå, eller ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn. Det var da ingen veg utenom offentliggjøring – om man ikke ville at AP-Pryhn skulle lide under anonymiseringen av Øygard, og dermed oppleve det samme som SV-Hugdahl.

Nå er venstresiden nok en gang rammet av det som kan være en alvorlig sedelighetssak. Partiet Rødts frontfigur og bystyrerepresentant i Trondheim og leder av LO Trondheim, Arne Byrkjeflot (63)har hatt et forhold til en ung kvinne i 20-årene. Hun var tillitsvalgt i partiet. Saken blir internt sett på som så alvorlig at partiet lokalt nå er i fullstendig oppløsning, skrev Adresseavisen 01.11.

I affæren med Byrkjeflot er det første jeg merket meg at saken ikke ble omtalt i de nasjonale etermediene den dagen nyheten sprakk i Midt-Norge (fredag, 01.11). Dernest er det svært mye annet man også undres over i denne saken. Mange spørsmål står ubesvart? Partsekretær i Rødt Mari Eifring uttaler til Adresseavisen 01.11. at

-Denne saken er en dyp tragedie for alle involverte, for de berørte familiene og for lokalmiljøet vårt i Trondheim.

Hva gjør denne saken så alvorlig at åtte styremedlemmer onsdag i forrige uke, reiste seg og gikk i protest mot at Rødt sentralt ikke ville ekskludere Byrkjeflot? Hva er tragedien som Eifring beskriver? Hva døde den unge, tillitsvalgte kvinnen av? Hvorfor omtaler noen partimedlemmer forholdet som «maktmisbruk» og hvilken omsorg var det Byrkjeflot egentlig viste den unge kvinnen?

Adresseavisen kjenner til at flertallet i styret har sett på relasjonen som uakseptabel, og vurdert det som maktmisbruk. Andre i partiet derimot, beskriver det som «et uheldig kjærlighetsforhold». Det blir påpekt at Arne Byrkjeflot ønsket å vise omsorg. Saken har splittet partiet og enkelte partifeller makter ikke engang møte hverandre på gata, blir det sagt.

Hvorfor vet publikum så lite om denne saken? Til og med LO hevder de var uvitende om dette forholdet, og Byrkjeflot sitter fremdeles som leder for LO i Trondheim. Det er mange spørsmål som trenger svar, og det skal gå an å svare på spørsmålene og likevel ivareta den avdøde kvinnens integritet.

Byrjeflot har vært permittert i ett år, men ingenting er lekket ut i media i løpet av året om årsaken til permisjonen. De som ellers elsker å snakke om åpenhet, er nettopp venstrepolitikere og journalister (om det ikke gjelder deres egne kilder da, naturligvis). Man burde reagert med undring over det som har skjedd og skjer i saken rundt Arne Byrkjeflot. Men man reagerer ikke med undring, men med gjenkjennende nikk.

Man må dessverre nok en gang konstatere at åpenheten som man ellers snakker så varmt om, den gjelder ikke nå. Åpenheten som er så viktig for demokratiet, den er visst ikke viktig lenger. Denne åpenheten, denne gjennomsiktigheten og det transparente samfunnet som man ynder å snakke om, gjelder ikke for alle. Vi skal derfor ikke la oss overraske når stadig nye avsløringer på venstresiden tilsløres. Det er da forskjell på folk.

 

– Skremmende dårlig rettsikkerhet på nett
«Rettsløs på nett» Adresseavisen, 21.10.2013 (papirutgaven)
«Byrkjeflot har utvist dårlig dømmekraft» Adresseavisen, 01.11.2013 (papirutgaven)

Les også

-
-
-