Feature

le-point-finkielkraut

«Kan man fortsatt være fransk?» lyder forsiden av ukemagasinet Le Point den 10. oktober, hvor man har intervjuet filosofen Alain Finkielkraut i forbindelse med publikasjonen av utdrag fra hans nye bok «L’identité malheureuse».

Den franske identiteten er angivelig ulykkelig fordi den ikke lenger vet hva den er. De eneste som ser ut til å være sikre på at de er franske, at de selvsagt kan være franske og hva det betyr, er velgerne til Marine Le Pens Front National (FN). Søndag vant partiet et lokalvalg med klar margin, og meningsmålinger tyder på at FN kan bli det største franske partiet ved neste Europa-valg.

For dem som selv ikke er tilhengere av Le Pen, avføder dette et litt ubestemmelig ubehag. Og at det er Finkielkraut som griper fatt i det ubehaget og prøver å forstå det, kommer ikke som noen overraskelse. Han har aldri skydd vanskelig temaer, og han går ikke av veien for å henge det politisk korrekte hykleriet ut til tørk. «Vi overlot den franske identiteten til ekstremhøyre,» sier han.

I unnlatelsessynden har det som var ytterliggående vokst seg til noe normalt. En sjettedel av velgerne ved presidentvalget, kanskje en fjerdedel ved Europa-valget, over halvparten ved et lokalvalg. Med tyngden av alle de vanlige menneskene som har valgt FN fremfor ingenting, er partiet blitt mainstream de fleste andre steder enn hos det kulturelle, mediale og akademiske establishment.

Den konservative filosofen anklager det moderne samfunnet for ikke lenger å skille mellom dem som tar imot og dem som blir tatt imot. På den måten blir ikke Frankrike noe annet enn et digert Heathrow. «For ikke å gjenta det 20. århundrets redsler, vil man gjøre hele menneskeheten om til en flyplass. En merkelig utopi.»