Nytt

Det er den samme elendige historien hvor man enn snur seg: Den som besitter oppfatninger som ikke er god takt og tone hos den politiske korrekthetens portvoktere, blir med varierende grad av suksess forsøkt frosset ut fra jobben, akademia eller viktige sosiale sirkler.

Den 13. mars kunne Le Figaro opplyse om at forfatteren og filosofen Alain Finkielkraut, en av Frankrikes mest fremstående offentlige intellektuelle, hadde søkt om plass i Det franske akademi – på oppfordring fra to av dets inntil førti «udødelige» medlemmer, Jean d’Ormesson og Marc Fumaroli. Finkielkrauts store litterære meritter, noen av dem prisvinnende, skulle være mer enn gode nok til å fylle en av de ledige stolene under det kuppelformede taket over Institut de France.

Nå er imidlertid Finkielkrauts kandidatur blitt et politisk stridsspørsmål, til tross for at akademiet ikke har til oppgave å befatte seg med politikk, men snarere det franske språket. Etterhvert som datoen for avstemning over kandidaturet – 10. april – nærmer seg, virker det nemlig som om en ideologisk motstand mot Finkielkraut er i ferd med å vokse seg sterk internt i akademiet.

Le Figaro skrev torsdag (bak betalingsmur) at et av medlemmene har sagt at «Front National skal ikke få komme inn under kuppelen», og flere skal være av samme oppfatning.

Kontroverser ved utnevnelsen av nye akademimedlemmer er ikke noe nytt, men begrunnelsen som er kommet fra venstreorientert hold i institusjonen, er ikke av særlig høy klasse. Finkielkraut kan ikke på noen måte sies å personifisere Front National, all den tid han har omtalt partiet som «folk man ikke kan omgås», og det er vanskelig å se hvorfor eventuell partitilhørighet skulle være a priori utelukkende.

Finkielkrauts dødssynd er utvilsomt å ha forfattet den omdiskuterte nylige bestselgeren «L’Identite malheuruse» (den ulykkelige identiteten), hvor forfatteren uten blygsel snakker om viktige forskjeller mellom etniske og andre franskmenn, foruten å være av den oppfatning at masseinnvandringen er en trussel mot fransk kultur. Han fortviler over at Front National er det eneste partiet som tillater slike tanker.

Det gjenstår å se om motstanden er sterk nok til å holde Finkielkraut ute. Jean d’Ormesson har sagt at han ikke vil sette sin fot i akademiet igjen hvis kandidaturet blir nedstemt. Om ikke døren til akademiet skulle vise seg å være helt stengt, blir mottagelsen fra deler av det uansett nokså kjølig og nedlatende, på en måte som ikke har noe med intellektuelle meritter å gjøre. Blir Finkielkraut stående utenfor, er det enda et tegn på den manglende tankefriheten som ligger som en klam hånd over Europa.