I et oppgjør mellom en representant for den nye herskerklassen og en opprører må man ved selvsyn se hva som foregår. Mediene vil aldri innrømme at Marine Le Pen vant. Men det gjorde hun. Dette var en helt annen debatt enn ved forrige valg.

Macron er preget av å ha sittet med ansvaret. Han vet han har et rulleblad han ikke kan løpe fra. Han er intelligent og smart, men også det kan bli en belastning hvis du ikke klarer å skjule at du føler deg høyt hevet over vanlige mennesker.

Macron snakker ikke til menneskene, han snakker om dem.

Det er blitt så tydelig på disse årene at Le Pen visste hvor hun skulle sette inn støtet. Men først måtte de gjennom mange temaer som ble tekniske og kjedelige. Hva med skattene, trygdene, moms, priser. Den første delen var kjedelig og Le Pen var for mye flink pike.

Det var først mot slutten at hun kom. sterkt, da temaet var hijab og Frankrike.

Le Pen var tydelig på at det ikke var islam som religion hun var ute etter, men islamismen som tvinger jenter til å gå tildekket. Å ville forby hijab i det offentlige rom er et dristig skritt og Macron var tydelig ukomfortabel. Han forsøkte seg med at det var et angrep på sekulariteten, skillet mellom stat og religion. På et tidspunkt utbrøt han: -Men dette betyr borgerkrig.

Men skremmer det vekk velgerne? Er det Le Pen som utløser borgerkrig eller er det kreftene som ikke lenger respekterer republikken? Hvor stor innsikt har velgerne? Forstår de at Macron er drevet av frykt? Det var det Le Pen fikk frem. Macron har det bare i munnen. Han har egentlig gitt opp.

-Ingenting har skjedd, sa Le Pen. Det står 270 moskeer på listen over radikaliserende moskeer som skal stenges. De er ikke stengt. Bare ti prosent av de som nektes opphold blir utvist. 90 prosent får bli.

Marine Le Pen ville ha en folkeavstemning om innvandring. Hun ville at franskmenn selv skulle bestemme over sin egen fremtid. Hun ville også reformere en valglov som gir en nasjonalforsamling som ikke er representativ.

Tidlig i debatten kastet Macron i ansiktet på henne at hun lånte penger av en russisk bank som står Putin nær. Hun forsøkte ikke benekte det. Det var fordi ingen fransk bank ville gi henne lån.

Mediene sendte øyeblikkelig ut pushvarsler om at Le Pen er avhengig av Putin.

Men virker denne taktikken lenger? Eller har velgerne opplevd så mye av den at de reagerer? Som da EU for fem dager siden varslet korrupsjonssak mot henne og partiet. En uke før valget.

Europeisk politikk er blitt dirty.

Nigel Farage forteller at han ble advart da han satt i EU-parlamentet: Gå aldri ut i Brussel på kvelden. Alle politifolkene har fått utdelt et bilde av deg og hvis de stopper deg kommer de til å finne narkotika på deg. Plantet.

Han fikk syn for sagn da han kom inn i en sal som var full av politifolk. Alle så opp og han så i øynene deres at alle visste hvem han var. Farage var en trussel mot mektige krefter i EU.

Kontinental politikk har vært preget av den slags korrupsjon og det går langt tilbake. Men nå står mer på spill. Den nye herskerklassen tyr til alle metoder for ikke å miste makten. Derfor tror 46 prosent at det kan bli svindlet ved valget.

Mot slutten felte Le Pen dommen over Macron: -Du har splittet oss. Du har snakket ned til oss. Med dine harde ord.

Og Macron passet til beskrivelsen. Hans øyne var harde og viste sinne selv om han kontrollerte seg. Når du har sett en politiker på scenen i fem år begynner du å kjenne hans karakter. Franskmenn er lei av duxen Macron.

Men er de mange nok? Melenchons velgere sitter med nøkkelen. Den appellen Le Pen leverte helt mot slutten burde gå hjem hos dem. -Vi har bare ett Frankrike, dette er vårt hjem. EU er vel og bra, men tilværelsen begynner i det lokale. Og rikdommen skal være likelig fordelt. Hun brukte uttrykket predatoroverklasse og «brutal globalisering».

Stadig flere velgere gjennomskuer spillet og når de først gjør det lar deg seg ikke lure mer.

To ganger ble Bernie Sanders lurt i USA. Først foran det Demokratiske konventet sommeren 2016, da Hillary og DNC sentralt manipulerte konventet så Bernie ikke fikk de stemmene han hadde opparbeidet seg. Andre gang i primærvalget 2020, da Biden lå langt bak, men fikk en boost i Carolina fordi Jay Clayburn fikk 60 prosent av de svarte til å stemme på Biden. Berne kom inn som nummer to.

Alarmen hadde gått blant de rike. De forsto at Bernie kunne komme til å vinne nominasjonen.

Derfor stemte mange Bernie-velgere på Trump både i 2016 og 2020.

Spørsmålet er om noe lignende kan skje i Frankrike. Den som så de to kandidatene kunne ikke være i tvil om hvilke interesser de representerte.

Noen har sammenlignet Macron med Hillary. Macron har selv advart mot en overraskelse ved valget. Spørsmålet er om velgerne går til urnene eller blir hjemme.

Mye står på spill, ikke bare for Frankrike.

Ingen kan si at de ikke fikk klar beskjed.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.