Kommentar

Det er menneskelig å nekte å gi opp troen på at også journalister en dag vil se lyset. Forventningsfull møtte jeg avisstativene: kanskje de i det minste hadde en forskjellig vinkel på gårsdagens pressekonferanse. Men nei, det var negativitet, negativitet, negativitet.

IMG_1316

Igjen er Dagbladets forside skåret over samme lest. Ikke noe om at Erna har klart det kunststykket å samle både FrP og sentrumspartiene, ikke noe spin på den gode stemningen på gårsdagens presentasjon. Kun negativitet. Tror de seerne er dumme? Eller ønsker de at folk skal ha en negativ holdning til alt som ikke er rødt?

IMG_1315

Ernas plan hverken sprakk eller hun ble vraket. Hun rodde i land en variant på hva hun ville: en kombinasjon av plan A og B. Er det et nederlag? Solberg så ikke ut som en taper.

Pressen avslører for hver dag som går at den er motstander av en blåblå regjering. Den skulle aldri vært født. Nå kan de forsøke å stikke kjepper i hjulene så lenge forhandlingene pågår, håpe på at en eller annen skandale skal dukke opp.

Det er ikke utenlandsk presse som har karikert norsk politisk landskap. Det er det norske journalister som gjør, hver eneste dag.

Hva skyldes denne frykten? Den febrilske klamringen til verden av igår? Fordi jeg tror de innerst inne vet at en blåblå regjering betyr mindre makt til dem. Det politiske landskap endres uten at de får bestemme hvordan og det misliker de intenst. Endringen ligger nemlig svanger med kritikk av den samfunnsmodellen og ideologien som den rødgrønne regjeringen og mediene har dyrket de siste 10-15 årene. Det vil komme nye koster som ikke vil automatisk abonnere på de samme meningene og holdningene.

Politikk var ved å forfalle til et innavl-språk, som hadde lite med realitetene å gjøre. Det gjaldt bare å hylle de riktige holdningene.

Utrolig nok: de samme avisene som har slaktet Siv Jensen roser henne nå for å være statesmanlike, og sier det er Erna som har temmet henne! Hvor dypt går det an å falle?

Les også

-
-
-
-
-
-