Kommentar

Resultatet avhenger av øynene som ser. Mange vil forsøke å så tvil om resultatet og slå kiler inn i enigheten. Det kommer av at journalister og redaktører har mange øyne, og de har lenge vist at de bruker dem for å ødelegge firpartiforhandlingene. De har ingen sans for prosjektet, og forsøker ikke en gang å forklare lesere/seere hva det handler om.

Men publikum forstår det likevel. Det var derfor de stemte som de gjorde. Og Erna Solberg har bevart roen. Det er den gode tonen mellom de fire som er den store nyheten. Den bærer bud om noe nytt. Pressen var overbevist om at den skulle skremt/presset de to sentrumspartiene med Christian Tybring-Gjedde og Siv Jensens manglende avstandtaken.

Men dette er gårsdagens show. Magien virker ikke lenger.

De som kan få store problemer med å omstille seg er journalistene. Når er FrP i regjering og Siv Jensen lignet ikke på Jörg Haider. Hun så veldig normal, norsk og samkjørt ut.

Det er vanskelig å si hvordan samarbeidet vil fungere. Vil de to små motstå fristelsen til å hestehandle med Ap når det ikke får viljen sin med regjeringen? Det har de inngått en formell prosedyreavtale om. Men  så er det alle de uforutsette begivenhetene. De vil oppstå og da går ikke alt etter planen.

Det mest interessante er at Norge går mot høyre, i likhet med mange andre vestlige land, fra Australia til Østerrike. Det er begynnelsen på en omstilling som kommer til å sette dype spor. Venstresiden forsøkte før valget å skremme med store forskjeller. Men folk vet at det allerede er store forskjeller, og de vet at de største ikke er økonomiske; de er på nivåer innen skole, på mulighetene for de unge til å skape seg en fremtid. Hvor mange trodde på Stoltenberg og Holmås påstander om at skolen går bedre? Og de vet at disse forskjellene og nivåsenkingene har med kulturelle forskjeller å gjøre, med demografiske mønstre og sosial kapital. Det hjelper ikke å la være å snakke om dem.

Pressen har fungert som regjeringens mikrofonstativ. Regjeringen har hyret informasjonsrådgivere som ingen annen, men deres viktigste våpendragere har vært journalistene i media. De har forsøkt å holde den samme fasaden på plass.

Alle med to øyne i hodet ser at Norge er ved å bli et helt annet samfunn. Det minste vi kan forlange er ærlighet. Det var å håpe at regjeringen ikke svarer med bullshit når de får virkeligheten i ansiktet. Solbergs understatement-stil gjør seg godt. Den bør hun fortsette med. Den kler henne, hun har glimt i øyet og hun får kommunisertt at det ikke er alt hun har svar på. Si heller det. Folk er lei av Ap-elitens fortreffelighet og ufeilbarlighet. Du må ikke komme der og fortelle om riper i lakken. Da er du ond. (Grethe Knudsen)

Edruelighet, nøkternhet og mest mulig accountability og transparens bør være regjeringens motto.

I dag kunne vi lese at av regeringens fem fregatter til 20 milliarder kroner er det én som er i full funksjon. De andre fungerer som delelager eller er tatt ut av tjeneste av ulike grunner. Man har rotet så lenge at reklamasjonstiden overfor det spanske verftet er ved å gå ut.

Det er noe fundamentalt galt med måten staten og det offentlige fungerer på.

Per Anders Johansen har avslørt en massiv inkompetanse  på mange nivå og i mange etater i Aftenposten. Uten at det har gjort inntrykk. Hvor mange skjelett vil ramle ut av skapet når den gamle regjering går fra bordet?

Noe av det viktigste for den nye regjering blir å løse det maktgrep som de rødgrønne har utøvd ved hjelp av utnevnelser, bevilgninger og promotering av sitt syn og sin ideologi. Vi snakker om et stort prosjekt, et nytt Norge. På mange måter var det dette som havarerte valgdagen. Nordmenn tror ikke noe på det. De ser at mye er forandret, men de har ikke sans for å høre at landet like mye tilhører andre, nærmest hvem som helst som måtte komme forbi. Det er ikke å ta fedrelandet på alvor. Det devaluerer det nasjonale fellesskap.

De vil gjerne motta noen signaler om at de blir hørt og sett, og så vil de gjerne se noen nye landsmenn som er initiativrike og driftige. De finnes også, og de har mye lavere toleranse med gratispassasjerer enn det nordmenn har.

Knut Arild Hareide snakker mye om de svakeste, men for at det skal være noe å hjelpe dem med må det skapes et overskudd. Det holder ikke som Audun Lysbakken gjorde i sin tale til landsstyret, å tro at produktivitet er noe man vedtar.

Det går en restrukturereringsbølge over hele den vestlige verden og man skal være ytterst immun for ikke å få med seg at den også vil ramme Norge. Det er ikke pæng på bok som gjelder. Det er hva man har i hodene og hva man bruker dem til. Norge bør i større grad bli et meritokrati under de blåblå og det tror jeg Erna Solberg og Siv Jensen har skjønt.

Hvis de to sentrumspartiene skal ha en fremtid må de også forstå det.

 

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også