Sakset/Fra hofta

Det sies at folk har de politikerne de fortjener, og det er sikkert noe i det. Men det må være lov å spørre seg hva galt Stavangers befolkning har gjort for å fortjene en folkevalgt representant som Ole Martin Juul Slyngstadli (Ap).

Formannskapet i Rogalands hovedstad drøftet her forleden hvor mange flyktninger – etterhvert en populær betegnelse på asylsøkere som innvilges permanent oppholdstillatelse også på humanitært grunnlag – kommunen skal ta imot de neste årene. Mens flertallet ønsket noe over hundre, ønsket Frp femti.

Frp var det eneste partiet som ikke var med på et enstemmig vedtak om å bosette henholdsvis 105, 110 og 115 i årene 2014, 2015 og 2016. I dette tallet ligger det også inne mellom 15 og 20 enslige, mindreårige flyktninger.

I stedet foreslo partiet å ta imot en god del færre, blant annet bare 50 neste år.

Det er i parentes bemerket ikke et enstemmig vedtak når ikke alle stemmer for, selv om det er en fin retorisk figur å bruke når journalisten vil uttrykke at de sjuskete ødela for de anstendige enda en gang, men blås nå i det. Slyngstadli fikk nemlig vondt i menneskesynet sitt:

– Hvor mange flyktninger som kommer avgjøres av hvor mange grusomheter som skjer i verden, for eksempel i Syria. Det er feil signal å sende til de som sitter på mottaka, å redusere antallet. Skal vi nedjustere, blir folk sittende lenger i asylmottak. Det er elendig integrering. Det er typisk Frp. Det er oss og det er de.. Vi trenger ingen internasjonal pressekonferanse for å avdekke holdningene her, sa Slyngstadli.

Nå er det vel høyst tvilsomt om personen bak dette pinlige opptrinnet ville ha kritisert partifeller i andre kommuner for holdningene deres etter å ha sagt nei til flere flyktninger med noenlunde samme begrunnelse som Frp. Og han er trolig uvitende om at syrerne som kommer til Skandinavia, ofte er personer tilhørende den syriske middelklassen som forlengst er kommet seg i sikkerhet i andre land, og lever helt greie liv der. Subtile argumenter som Norges begrensede evne til å absorbere nye mennesker går ham nok også hus forbi.

Men det mest bemerkelsesverdige ved det hele, er at han klart og tydelig manifesterer sitt eget menneskesyn. Overfor Frp viser han nemlig eksakt den formen for «oss og dem»-tankegang som han mener Frp er skyldig i. Denne bjelken i eget øye er antagelig så stor at organets normale funksjon er ødelagt, men de fleste andre legger jo godt merke til det. Det er et utslag av noe vi kan kalle Fugelli-syndromet, som kjennetegnes ved at en stiller ut sin egen prektighet ved å synge lovsanger til de utstøttes pris, for deretter selv å utstøte noen andre.

Som om det ikke var nok, beviser han at det er viktigere for ham at syrere får bolig enn at hans egne mindre heldige borgere får det. Man skulle nesten tro at det var syrerne som hadde stemt på ham for å ivareta deres interesser, eller at de etter hans syn, eller ideologi, er bedre mennesker.

Hva slags utslag dette kan gi seg, kan Slyngstadli – muligens – hjelpes i gang med å forestille seg hvis han slår opp på side 5 i Stavanger Aftenblad fra lørdag for to uker siden, og ser hva Frelsesarmeens diakon Kari Hansen i nabokommunen Sandnes har å si:

Spen­nin­gen og gnis­nin­gene mel­lom nord­menn som har stått lenge i boligkø og inn­vand­rere som har nøk­kel til egen lei­lig­het når de kom­mer for å hente mat, mer­kes lett.

– Jeg fryk­ter at det under visse omsten­dig­he­ter skal eks­plo­dere, sier Kari Hansen.

Slyngstadli kunne kanskje tatt seg en prat med disse nordmennene – hvis de er bra nok mennesker med gode nok holdninger, da.

 

Stavanger sa ja til flere flyktninger