Innvandringsregnskapene som ble lagt frem i Finansavisen i vår, viste at en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer til Norge i det lange løp gir opphav til en nettoutgift for det offentlige på 4,1 millioner kroner, en prognose man er kommet frem til ved å analysere statistikk over skatter, trygder og yrkesdeldetagelse.

Man fant dessuten at også østeuropeiske innvandrere representerer en betydelig utgift, mens det var mindre forskjeller mellom gjennomsnittene for nordmenn og vesteuropeiske innvandrere.

Det var lett å tenke seg at der fantes store forskjeller fra land til land i disse opphavsregionene. I går ble det offentliggjort mer detaljerte tall, og det viser seg at kun fire av 16 innvandringsland går i pluss: Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland. Pakistan, Irak og Somalia går mest i minus.

Nå har Finansavisen utvidet datasettet med sysselsettingsstatistikk for ulike innvandrergrupper, og med dette som utgangspunkt er kostnadene for de 20 største innvandrergruppene i Norge beregnet.

Når man legger sammen de fremtidige og påløpte kostnader for de ulike gruppene, blir summene betydelig.

Legger man sammen de syv innvandrergruppene med størst netto utgifter pr. hode, finner man at disse tilsammen vil koste Norge netto 646 milliarder kroner i perioden 2015 til 2100, skriver avisen.

Tar vi med de neste ni landene er utgiftene for de 16 landene i minus samlet på 900 milliarder kroner.

Oljefondet, som ble opprettet med tanke på fremtidige pensjonsutgifter, er til sammenligning på noe over fire tusen milliarder kroner. Et beløp tilsvarende omlag en femtedel av dette vil altså dekke utgifter knyttet til innvandringen som allerede har funnet sted.

Hvis etterkommerne blir perfekt integrert økonomisk. Og hvis ikke oljefondet synker i markedsverdi, da.

Hegnar Online: Innvandrere fra fire land gir pluss – 16 land gir minus