21. mars la den flerkulturelle avisen Utrop frem et såkalt innvandringsregnskap, levert fra byrået NyAnalyse ved sjeføkonom Terje Strøm. Den sterkt tendensiøse rapporten, som angivelig «knuste mytene om at innvandringen er en belastning for velferdsstaten», vakte stor begeistring. Den ble således mottatt uten mot­fore­stil­lin­ger i norsk presse, hav­net rett i NRKs mor­gen­sen­ding, skapte overskrifter i Aftenposten og Klassekampen – og fant deretter veien inn i Stor­tin­gets integreringsdebatt.

Utrop utropte det glade budskap:

En ny rapport knuser myten om at innvandrere er en belastning for den norske velferdsstaten.

Innvandrere bidrar til det norske samfunnet med rundt 40 milliarder per år.

…

Tybring-Gjedde har hevdet at dagens innvandring betyr store netto utgifter til Norge. På oppdrag fra Utrop har analysebyrået NyAnalyse AS sammenstilt ulike fakta og utviklingstrekk knyttet til innvandrerbefolkningen i Norge, som har resultert i rapporten «Nye elementer til innvandringsregnskapet med vekt på arbeid, utdanning og nyskaping».

Resultatet av sammenstillingen er entydig: Norge tjener flere milliarder på innvandrere.

Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse, har gått gjennom allerede eksisterende tall fra Statistisk Sentralbyrå, nasjonalbudsjettene, samt sett nærmere på Brochmann-utvalgets rapport. Og funnene knuser myten om at innvandrere kun er en utgiftspost.

Tvert imot forbruker innvandrere mindre av velferdsordningene enn det resten av befolkningen gjør.

Problemet var bare at NyAnalyse baserte seg på partytriks som hverken er nye eller spesielt analytiske, men like gamle som statistikken selv. Så gam­mel er metoden at den er beskre­vet i Dar­rell Huffs klas­si­ker How to lie with sta­ti­s­tics fra 1954, fak­tisk alle­rede i første kapit­tel (The sample with the built-in bias). For å komme frem til ønsket konklusjon, valgte Terje Strøm – tidligere finanspolitisk rådgiver for Høyre på Stortinget – å se bort fra de svært for­skjel­lige alders­pro­fi­lene hos inn­vand­rer­be­folk­nin­gen og den øvrige befolk­nin­gen. Med tanke på at noe sånt som to tredje­de­ler av folke­tryg­dens utgif­ter går til alders­pen­sjo­nis­ter, sier det seg selv at den for­holds­vis unge inn­vand­rer­be­folk­nin­gen mot­tar en for­holds­vis liten andel av tryg­dene. Dette inn­ser man så snart man betrak­ter den pro­sent­mes­sige for­de­lin­gen mel­lom aldersgrupper. Man sam­men­lig­net m.a.o. grup­per som ikke er ordent­lig sam­men­lign­bare. Rapporten var ellers skjemmet av amatørmessige tabeller og tek­niske feil­ak­tig­he­ter.

Klassekampen var ikke desto mindre fornøyd, og klinket til med overskriften «Inn­vand­rere løn­ner seg», med ingressen: «En per­son født i Norge bru­ker mer enn to og en halv gang så mye av vel­ferds­bud­sjet­tet som det en inn­vand­rer gjør.» Det ble ikke stilt et eneste kri­tisk spørs­mål til Utrop eller NyAnalyse. Dagens Nærings­liv fulgte på med over­skriften: «Inn­vand­ring betyr netto inn­tek­ter.»

Politikere fra flere partier – Frp unntatt – tilkjennegav også en viss lettelse:

Trine Skei Grande (V): I dag la Utrop fram en evaluering av innvandring og hva innvandring tilfører Norge, som viser at vi i denne sal bl.a. har mellom 27 og 28 mrd. mer å rutte med årlig i skattepenger på grunn av innvandringa, noe som viser at den befolkninga vi får inn, har høyere utdanning enn det den norske befolkninga har.

Håkon Haugli (Ap): Senere i dag legger Utrop fram et innvandrerregnskap. Jeg er overbevist om at det vil vise at innvandring er viktig for Norge. Vi vet av 8 pst. av norske bedrifter oppgir mangel på arbeidskraft som et hinder for vekst.

Thor Erik Forsberg (Ap): Norge trenger arbeidskraft. Derfor er det bra for oss at så mange velger å komme til Norge for å jobbe. Noen prøver å si at dette er en trussel for den norske velferdsstaten. Realiteten er at den norske velferdsstaten er helt avhengig av den.

Trond Helleland (H): Det har vært nevnt flere rapporter her i dag, men det kommer en spennende rapport som skal offentliggjøres nå i dag i avisen Utrop, som et seriøst analysebyrå har gjort. Den viser at i fjor hadde vi 28 mrd. kr i skatteinntekter fra folk med en annen bakgrunn enn den rent norske. Velferdsbudsjettet til den samme gruppen er på 18 mrd. kr. Det er 4 pst. av det totale velferdsbudsjettet. Så kanskje er det god butikk å ha arbeidsinnvandrere i Norge. Høyre mener i hvert fall at det er god butikk å ha arbeidsinnvandrere med høy kompetanse, og derfor har vår hovedvinkling i denne debatten vært at vi ønsker flere med høy kompetanse, også fra land utenfor EØS-området.

Den noe premature lovprisningen fra Venstre, Ap og Høyre fikk Aften­pos­ten til å proklamere: Alle, unn­tatt Frp, mener at inn­vand­rere er res­surs for Norge.

Så spoler vi raskt frem til lørdag 13. april. Da presenterte Finansavisen noe ganske annet enn NyAnalyses tøyserapport. Finansavisens artikkel er det man kan kalle historisk; tallene som kommer frem, er så store at de nesten er ufattelige – og i motsetning til hva man kunne med NyAnalyses makkverk, går seniorforsker i Statistisk sentralbyrå Erling Holmøy god for Finansavisens tall. Rapporten sier mer eller mindre det samme som Frischsenterets rapport, Brochmann-utvalget, analysebyrået Agenda Kaupang og SSB har sagt før, bare at tallene er enda verre enn noen kunne forestilt seg:

På bare syv år har den sit­tende regje­rin­gen brukt over 70 mil­li­ar­der på den historisk høye inn­vand­ringen til Norge, og de frem­ti­dige for­plik­tel­sene vokser med eks­press­fart. I tillegg har de 246.000 inn­vand­rerne som har kom­met etter 2005 fått rett til offent­lige vel­ferds­go­der som vil koste hele 376 mil­li­ar­der kro­ner mer enn de vil bidra med i skat­ter og avgif­ter.

Hvis man reg­ner totalt, vil hver inn­vand­rer bare i grup­pen R3 (ikke-vestlige innvandrere) koste sta­ten 4,1 mil­lio­ner i sitt livs­løp. Ganger man dette beløpet med 15.400, som er antallet ikke-vestlige som ankom bare i 2012, betyr det 63 mil­li­ar­der i netto utgif­ter.

Det til­sva­rer to bistands­bud­sjett eller om lag halv­par­ten av de 125 mil­li­ar­der kro­nene som sta­ten vil bruke av olje­inn­tek­tene i år.

Hvis den ikke-vestlige inn­vand­rin­gen fort­set­ter som i 2012, vil bud­sjett­be­last­nin­gen utgjøre nes­ten 2.900 mil­li­ar­der kro­ner for perio­den 2015–2100.

Forutsetningen for dette beløpet er at innvandrernes barn blir 100 % integrert i økonomisk forstand, hvilket er en forutsetning SSB mener er høyst diskutabel. Fortsetter derimot 2. generasjon som foreldrene, vil kostnaden øke til nærmere 6.000 milliarder kroner.

Og den cana­diske olje­in­ge­ni­ø­ren og de flit­tige svens­kene? De går ikke nok i pluss til å for­andre bil­det. Det inn­vand­rere fra land som lig­ner mest på oss selv bidrar med, går opp i opp med det inn­vand­rere fra Øst-Europa koster.

Sum­me­rer man kost­na­dene for ikke-vestlige inn­vand­rere, blir det for alvor mørke skyer på himmelen.

Legg sam­men kost­na­dene for dem som alle­rede er kom­met og for dem som vil komme hvis dagens inn­vand­rings­takt fort­set­ter, og man fin­ner at ikke-vestlig inn­vand­ring på dagens nivå vil komme til å koste over 4.000 mil­li­ar­der kroner.

Det til­sva­rer ver­dien av olje­fon­det pluss ver­dien av sta­tens aksjer i Stat­oil. Ver­dier det har tatt over 40 år å skape.

– Kost­na­den bæres av gjen­nom­snitts­nord­man­nen over skatte­sed­de­len, eller i form av lavere kapa­si­tet eller kva­li­tet på ulike vel­ferds­til­bud over tid, som blant annet helse og utdan­ning, sier senior­fors­ker i SSB, økonom Erling Holmøy, til Finansavisen.

Finansavisens artikkel finnes ikke på nett, men hegnar.no har videreformidlet innholdet. På grunn av et nylig inngått samarbeid har også Dagbladet viderepublisert saken. Likeledes ABC Nyheter og Dagens Næringsliv. Men ellers råder det en bemerkelsesverdig taushet. Tungvekterne Aftenposten, NRK og VG glimrer med sitt fravær, mens det er forbausende stille fra forrige måneds så snakkesalige politikere fra både Ap, Høyre og Venstre. Skal tro hva det kan komme av? Dagbladet melder for øvrig at ingen i de berørte departementene har villet gi noen kommentarer, så da kan vi kanskje gjøre oss håp om at den uvante stillheten skyldes at varsellampene nå har begynt å lyse så kraftig rødt at alt som kan krype og gå av rådgivere og ansvarlige politikere er samlet til krisemøte?

Men sett i lys av de ovennevntes uttalelser i Stortingets integreringsdebatt, og måten de ivrig og kritikkløst hoppet på et useriøst bestillingsverk, faller det vanskelig å leve i håpet. I stedet må man konkludere med at enten snakker politikere mot bedre vitende og er derfor villige til å gripe ethvert halmstrå de kan støtte seg på, eller så er de frakoblet virkeligheten. Det er ikke godt å si hva som er verst, men for Høyres vedkommende kan det siste være tilfelle, ettersom de går til valg med den hensikt å øke arbeidsinnvandringen til Norge og gjøre det enklere for bedrifter å hente inn utenlandsk arbeidskraft.

Den eneste som ikke overrasker her, er Venstres Trine Skei Grande – som kan inngå i en ny regjering til høsten, dersom uhellet er ute – som fra før er kjent som hardcore faktaresistent. Hun er blant dem som til tross for at alle statistikker viser det stikk motsatte, i årevis har hevdet at Norge har den stren­geste asyl- og flykt­ninge­po­li­tik­ken i Europa. Og det hjelper ikke å vise til offisielle tall, må du tro. I hvert fall ikke hvis du jobber på feil sted, for da har stortingsrepresentanten dette uslåelige argumentet:

En slik person er naturligvis ikke styringsdyktig, men det skjønner vel de aller fleste – muligens med unntak av Høyre.

Og hvordan Aps Håkon Haugli kunne føle seg overbevist om at Utrops rapport ville «vise at innvandring er viktig for Norge», kan man jo bare spekulere på, så meget desto mer som at alle hittil tilgjengelige rapporter har vist det motsatte. Men det har kanskje sammenheng med at han stoler på landets store medier og tror at deres påfallende kritikkløshet når det gjelder «gladnyheter» på innvandringfronten skyldes at det ikke er noe å kritisere?

I landets redaksjoner sitter journalister som bedriver ønsketenkning, og deres dekning av innvandringsrelaterte saker er ofte deretter. Som følge av det har vi stortingspolitikere som ikke er realitetsorienterte, og som til tross for at flere tunge rapporter har fortalt dem noe annet, samler seg om verdensfjerne uttalelser som dette:

… Regjeringens syn på innvandring som ressurs for Norge. De [Frp] vil dermed heller ikke være med på å fremheve den betydning som 300.000 sysselsatte innvandrere har for verdiskapningen og velferdsproduksjonen i Norge.

Nei, og det er det da heller ingen grunn til at de skulle.

Gad vite hvor mange rapporter som egentlig må til for at landets ledere skal slutte å lyve for seg selv og andre i den gode hensikts navn? Problemstillingen er utvilsomt ubehagelig her og nå, men det er ingenting mot hva den kan bli når pengebingen går tom og skattetrykket øker, mens folk kommer ut av velferdsdvalen og begynner å se etter noen eller noe å plassere ansvaret på.

Regjering og Storting bør følgelig manne seg opp til å forholde seg til virkeligheten, hvor utrivelig den enn er, for bare slik kan de – og dermed vi – bli i stand til å gjøre noe med situasjonen. Helst før det er for sent.

Les Finansavisens artikler her:

Finansavisen lørdag 13. april 2013 side 38

Finansavisen lørdag 13. april 2013 side 40

Finansavisen lørdag 13. april 2013 side 41

Finansavisen lørdag 13. april 2013 side 42

Finansavisen lørdag 13. april 2013 side 43