Kommentar

NRK kjørte på nyåret en serie innslag om norske rom som tok for seg hvor store ressurser som var satt inn, bl.a. for å skaffe dem husvære og barna skolegang. Med svært magert resultat. Det var en forbausende hard kritikk til NRK å være, og man grep seg i å tenke: Forstår ikke NRK at folk automatisk vil overføre det de hører på roma-tiggerne fra Balkan som mer og mer preger gatebildet?

Tirsdag fløt blodet i en bingohall på Torshov. Legevakten måtte stenge og vurderer nå permanente sikkerhetstiltak.

Medienes behandling av norske og utenlandske roma er merkelig ulik. VG kalte dem «sigøynere» over to sider. Det er tabu å si om rumenske roma som oversvømmer Oslo, til tross for at de er mer synlige og irriterer mer.

Hvorfor tør medier å kritisere norske roma, mens rumenske roma behandles som et fattigdomsproblem vi er forpliktet til å løse?

Tiggerproblemet i Oslo er ved å anta slike dimensjoner at det er et betydelig irritasjonsmoment i hverdagen. Man kan knapt ta et steg uten at det står en rom-kvinne – som oftest – og vifter med en kopp eller bladet «Folk er folk».

Et av de få mediene som har våget å gi utløp for kritikk av deres framferd er Klassekampen. I Trondheim har roma-tiggerne fortrengt de svakeste som selger et blad tilsvarende =Oslo, kalt Sorgenfri. Det har vært slåsskamper mellom narkomane som føler seg skjøvet ut. Når roma stiller med 5-15 personer er det ikke lett å forsvare sitt territorium. Tigging er blitt en revirkamp der roma vinner. De er flest og kan knuffe norske narkomane vekk.

Mye tyder på at rom-kvinnene styres av bakmenn. De sitter ikke 12 timer på et gatehjørne frivillig. Noen tvinger dem, og tar høyst sannsynlig profitten.

Dette er trafficking, og det offisielle Norge later som ingenting.

I fjor sommer ville de campe ved Nidarosdomen, og biskop Singaas måtte forhandle med dem. Jeg tenkte på spøk: Hvorfor ikke tilby dem kirken? Da jeg nylig var i Trondheim kunne jeg til min forbløffelse konstatere at virkeligheten overgår fantasien: Vår frue kirke, også det en middelalderkirke, er overtatt av roma og andre husløse. Det er suppekjøkken og herberge.

Trondheim Ap stemte nylig nei til et tiggerforbud. Også i Kristiansand holder man en hånd over roma, og tilbyr dusjer og toaletter.

Kirkens Bymisjon og Tjen Folket/Folk er Folk har gjort seg selv til tilretteleggere og forsvarere av roma-tiggerne. Politisk korrekte kristne og ekstreme kommunister hånd i hånd. Er det en slags ny frigjøringsteologi?

SVs Marianne Borgen var på Dagsnytt Atten i påskeuken. Hun forsvarte engasjert tiggerne. Vi måtte forstå at roma var et fattigdomsproblem, som gjaldt hele Europa og vi hadde ikke lov til å melde oss ut. Trodde noen virkelig at mennesker valgte frivillig å bo ute, gjøre fra seg i busker og kratt og unnlate å sende barna på skole? Programleder hadde ikke guts til å svare ja.

Da datter til den avdøde Karoli-kongen onsdag deltok i Dagsnytt Atten på vegne av familien, slynget hun den samme anklagen mot norske mydigheter: de har ikke gjort noe for sigøynerne, ikke tilbudt dem skole, trygder, men heller diskriminert dem. Det var en så over-the-top salve at Anne Grosvold burde sagt stopp. I stedet ble hun flau og taus. Karoli-datteren spilte det etniske kortet og det er fortsatt trumf.

Men er det ikke dette som egentlig er en skjult form for diskriminering?

Tidligere leder i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen, ytret forbausende mye bramfri tale i nrk.no/ytring 12. januar. Problemet er alle do-gooder’ne og den urørlighetssirkel de har tegnet rundt bl.a. roma:

Jeg tror fortsatt forskere og myndigheter vil forstå dette folket i hjel. I frykt for å bli kalt rasister tilpasser vi oss deres behov. Vi forstår, i stedet for å stille krav. Vi forstår at de ikke har tradisjon for å gå på skole, og at det derfor ikke er så viktig for dem. Vi forstår at det er deres kultur å reise rundt.

Er det alle de nye fremmede som gjør at vi senker guarden og tør mer overfor våre egne sigøynere? Det kan godt tenkes. De gjennomskuer vi, de snakker tross alt godt norsk og kjenner det norske systemet. Det gjør ikke roma fra Romania. Enda de er skitne, uflidde, og tydelig markerer at de ikke deler de elementære hygieniske reglene for et urbant samfunn, er «vi» opptatt av å beskytte deres rett til å være her.

Oslo Politi har trolig helt rett når de spår at det i sommer vil komme enda flere. Likevel forsvarer Marianne Borgen og Ap-politikere deres rett til å være her. Vi skal nemlig ikke bli «sånn». Sturla Stålsett er ikke valgt, han bruker bare det offentliges penger. Men politikerne er på valg. Ap og SVs standpunkt tyder på at de er helt stokk døve for hva folk mener og tenker.

Entre: Astrid Meland

Men det er ikke VGs Astrid Meland. Hun har en kontant kommentar torsdag 4. april: Krig i Dollas leir.

Den er så sylskarp at man kan komme til å skjære seg på den. Dvs. hvis man tenker tanken til bunns på ett område, hvordan hindre den i å anvende samme strigens på andre?

Som en syrlig bemerket: europeiske roma har vært her siden middelalderen. De har ennå ikke integrert seg. Kan det være noe med dem?

Meland skriver at det er feil å tro at alt flyter hos sigøynerne.

Men det er likevel mye mer orden i dette miljøet enn majoritetsnordmenn evner å fatte.

Det er bare ikke vår orden.

Norske sigøynere er egentlig overraskende godt tilpasset vårt system. De snakker alltid norsk og flere andre språk, har dobbelt sett med navn, ofte imponerende oversikt over NAVs trygdeordninger, tjener penger på salg av varer, men også en god del på svindel.

Hver familie har sitt eget overhode, eldste far eller eldste mor fungerer som en slags utenriks- og innenriksminister. På utsiden av storsamfunnet holder de seg med sitt eget rettssystem. Dommere hentes fra andre land for å sikre nøytralitet.

Sigøynere som lever tradisjonelt er som regel ikke interessert i sosial mobilittet i det norske samfunnet. Lille Polykarp skal ikke bli lærer eller tannlege. Han skal tjene penger ut fra sine mål, som for øvrig ligner våre: velstand, vakre svigerdøtre, respekt.

Hvilke assosiasjoner er det som vekkes av denne fremstillingen? Hvilke andre grupper er det den passer på? – Lever utenfor majoritetssamfunnet, men vil likevel ha dets goder? Har sin egen justis og kjenner norsk trygdesystem ut og inn, men bryr seg katten om demokratiet og den offentlige samtale?

Hvordan skal VG forhindre at folk drar sine egne slutninger?

Seeing is believing.

– Hvordan skal man integrere folk som ikke vil integreres, sier min rumenske journalistkollega Alina Anghel i Bucuresti. Hun mener hennes hjemland ikke fortjener skylden for alle problemene til sigøynerne.

Romania og Ungarn er blitt hetset i norske medier og av politikere som Thorbjørn Jagland for ikke å behandle sine roma pent. Man har ikke turt å reise spørsmål ved hvordan de behandler sine egne. Rettssaken i Bergen var ikke enestående. Det finnes lignende stories fra hele Europa.

Særlig misbruket av barna er grovt. Likevel valgte NRK Dagsrevyen å fremstille moren som solgte datteren, som et offer.

Bruk av offer, det å gjøre folk til offer, er blitt en form for aggressiv politisering, som skal slå ut alle motforestillinger. Det er en pervertering av journalistikken. Seerne voldtas.

Men dette er et høyt spill. Tiggerne er virkelige. Å invitere roma-tiggerne til Oslo og Norge hvor velstanden rår, men hvor også alt flyter, er som å be om bråk. Men det er kanskje det de gode menneskene og de radikale agendasetterne innerst inne vil? Drømmer de om en revolusjonær, nihilistisk utopi, hvor de fattigste blant de fattige stormer glasspalassene? Vil rettferdigheten ha skjedd fyldest da?

Mye vil ha skjedd før den tid. Forsvaret for roma-tiggerne er en form for krisemaksimering. Stålsett, SV-Borgen og Ap’erne egger befolkningen, det tause flertall, som en matador med en rød klut.

Som Melands kommentar viser vil det utløse et svar, la oss håpe det er politisk og fornuftig. Men det vil trolig omfatte flere enn roma. Også andre viser at de har orden i sitt hus, men det er et annet hus og en annen orden.

Viderekobling ligger snublende nær.