NAV-sjef Joakim Lystad forkynner i dag det glade budskap at 100.000 nye arbeidsplasser forventes skapt i løpet av de neste to årene, og at arbeidsledigheten fortsatt vil gå ned.

Med et understatement sier Lystad at Norge vil forbli et attraktivt land for arbeidsinnvandrere, og med en arbeidsinnvandring som i den senere tiden har krøpet opp mot 30.000 pr. år, ligger det an til at om lag to tredjedeler av de nye jobbene går til nyankomne personer – kanskje flere.

Den statistikken Lystad kanskje helst ikke vil snakke om, og NRK ikke etterlyser, er det antallet personer som normalt skulle ha vært i arbeid, uten at de nødvendigvis er registrert som arbeidsledige.

En måte å gjøre det på, er å se på hvor mange mennesker som mottar andre ytelser fra Folketrygden enn alderspensjon. Om man går til statistikkbankens tabell 08333 hos SSB, finner man tall for mottagere av dagpenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon, AFP, supplerende stønad, grunnstønad, hjelpestønad og arbeidsavklaringspenger (AAP) med eller uten såkalt oppfølgingsvedtak. Men her mangler tall for endel brukere av ordninger som ble erstattet av AAP, så summen av disse gir ikke et helt korrekt bilde, og selv om man finner at det dreier seg om litt under en million mennesker, er ikke tallene egnet til å studere utviklingen over tid.

For å gi et bilde av trygdeutviklingen hos yrkesbefolkningen er det kanskje enklere å se hvor mye penger som de siste årene er gått med til arbeidsmarkedstiltak, dagpenger, grunn- og hjelpestønad, sykepenger, uførepensjon, attføring og arbeidsavklaring, altså de fleste trygdeytelser som ikke er alderspensjon eller barnetrygd/foreldrepenger. Disse beløpene finnes i statistikkbankens tabell 08367:

Det kan altså se ut til at Norge skummer fløten av det europeiske arbeidsmarkedet, samtidig som de opprinnelige borgerne i yrkesaktiv alder i økende grad havner på trygd.

Til det vil propagandamakere svare at arbeidsinnvandrere ikke fortrenger norske borgere. Men som Baard Meidell Johannesen fortjenstfullt observerte her forleden, ble det allerede i september arrangert et seminar i Arbeidsdepartementet hvor en forsker fra Frisch-senteret i sitt foredrag f.eks. kunne opplyse at økningen i antall svenske ungdommer gjør det vanskeligere for norske skoleungdommer å skaffe seg deltidsjobb.

For en arbeidsgiver er det naturligvis komfortabelt å velge og vrake i arbeidsvillige ungdommer, men man bør ikke bli overrasket dersom noen tilsidesatte en dag skulle gå lei av å bære den menneskelige kostnaden ved denne gevinsten.

Neglisjert av så vel politikken som arbeidslivet parkeres man på sidelinjen med trygd. Det går kanskje greit så lenge man er forsørget. Men hvor sikker er man på at trygdeytelsene kan opprettholdes for all fremtid? Og om de kunne det, ville det være rett å sitte og se på at en stor del av befolkningen simpelthen ikke deltar i det produktive livet?

En tidligere versjon av denne artikkelen viste en kurve over antall trygdemottagere basert på tabell 08333 som gav et noe feilaktig inntrykk, dels pga. dobbeltregning av noen trygdemottagere i 2011, og dels pga. at trygdeordninger som i 2010 ble erstattet av AAP, ikke var med i oversikten. Takk til Baard Meidell Johannesen for påpekningen.