Kommentar

Offentlig statistikk presenteres gjerne med den ledsagende fortellingen vi helst liker å høre, men om man pirker litt i overflaten kan man raskt få en noe annen forståelse.

NHOs Baard Meidell Johannesen har tatt for seg de historiske tallene for nasjonalregnskapet som Statistisk Sentralbyrå (SSB) la frem ved juletider. SSBs egen introduksjon til materialet bærer tittelen «Langvarig vekst i norsk økonomi», og det høres jo fint ut. Annen hyggelig informasjon mangler heller ikke:

I historiske analyser av økonomisk utvikling er volumveksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) og BNP per innbygger viktige indikatorer. Fra 1865 til 2010 har de to i gjennomsnitt vokst med respektive 2,9 og 2,3 prosent per år, målt i faste priser. Det viser SSBs historiske nasjonalregnskapsstatistikk. […]

Når vi deler de siste 145 årene opp i delperioder, finner vi at den økonomiske veksten gjennomgående var lavest i perioden fra 1865 til 1900, mens veksten var sterkest i perioden 1950-1970. Selv om befolkningsveksten også var relativt sterk i den siste perioden, var den gjennomsnittlige veksten i BNP per innbygger nær 3,5 prosent.

Så er det at Meidell Johannesen er så infam å spørre seg hvordan det er gått med utviklingen i BNP pr. innbygger i de siste årene. Og sannelig: Ser man etter i tabellen (som forresten ikke lar seg åpne i Excel, slik man normalt kan), så finner man at denne størrelsen er gått ned hvert år siden 2008:

BNP-pr-innbygger-norge-2001-2011

Men så har det vel også vært en verdensomspennende økonomisk krise i denne tiden? Det er rett nok, men om man ser på tidligere krisetider — f.eks. 1970-tallets oljekrise eller de harde 1930-årene — vil man oppdage at verdiskapningen pr. innbygger ikke hadde en like langvarig nedgang som nå. Det var bare under krigen at det skjedde noe lignende.

Det som skiller dagens situasjon fra tidligere krisetider, er naturligvis den enorme innvandringen. Det hjelper altså ikke stort for den enkelte om økonomien vokser, så lenge det blir flere innbyggere med lavere produktivitet å dele den på. Det blir i gjennomsnitt mindre rikdom på hver enkelt, et trekk som forsterkes for den minst velstående halvparten så lenge forskjellene øker.

Men SSB velger ikke å fremheve akkurat disse dataene, og de dukker vel neppe opp på neste Powerpoint-presentasjon av finansministeren heller.

 

Mer delt på enda fler gir mindre på hver