Sakset/Fra hofta

I diskusjoner om norsk asylpolitikk har det lenge vært vanlig å benytte begrepene «falske» og «reelle» asylsøkere. En påstand som ikke er tatt helt ut av luften, er f.eks. at det er langt flere falske asylsøkere enn reelle sådanne, hvilket naturligvis svekker asylinstituttets legitimitet hos befolkningen.

Mon tro om det ikke er på tide å utvide denne begrepsbruken også til arbeidsinnvandrere? Nå er det sannsynligvis et stort flertall av arbeidsinnvandrerne som er reelle, men en rekke fragmenter av informasjon peker i retning av at urovekkende mange er falske også.

Det skyldes ikke bare opplysninger om arbeidsinnvandring til renholds- og bilvaskefirmaer opprettet av andre innvandrere (bransjer hvor kontroller har avdekket mye snusk), den utstrakte svindelen med greske og bulgarske pass, eller pågangen av rumenske statsborgere i byråkratiet.

For som de allerede omtalte undersøkelsene gjort av Per Anders Johansen viser, er det stadig flere utenlandske statsborgere som havner i ledighetskøen eller på tiltak. For endel personers vedkommende spørs det vel ikke om det var meningen helt fra starten av å bli det britene kaller velferdsturister.

Visse gruppers økning i antall mottagere av stønader som arbeidsavklaringspenger (AAP), er nemlig større enn det man kunne forvente. Er det realistisk at en uforholdsmessig stor andel av personer som er reist til et annet land for å arbeide, etter relativt kort tid har nedsatt arbeidsevne?

Tabellene Aftenposten har offentliggjort i dag viser at borgere av enkelte land har hatt en formidabel økning i antall AAP-mottagere. Og man spør seg uvegerlig hvor stor andel de utgjør av sin gruppe. Statistikkbankens tabell 05328 hos SSB gir opplysninger om hvor mange borgere fra de enkelte land som bor i Norge. Om man sammenholder Aftenpostens og SSBs tall, fremkommer det et par nokså kraftige anomalier:

aap-pr-1000-innbyggere-etter-statsborgerskap

Hvordan han det ha seg at ca. seksti prosent av de albanske og algeriske statsborgerne i Norge er mottagere av arbeidsavklaringspenger? Hvordan ville andelene ha sett ut for Hellas og Bulgaria, som Aftenposten ikke oppgir tall for? Og mon tro om lignende anomalier ville vise seg dersom man kunne gå større grupper, hvor kriminelle subkulturer lettere forsvinner i gruppen av hederlige, nærmere etter i sømmene?

Indikatorer som disse tyder på at det på arbeidsinnvandringens område foregår svindel på massiv skala, organisert av personer med samme landbakgrunn. Og det er liten grunn til å tro at myndighetene gjør noe mer enn å skrape i overflaten av fenomenet. Resultatet er at den norske staten rundstjeles.

Kanskje det er noe i tesen om at landet ikke klarer seg uten arbeidsinnvandring. Men det er like sannsynlig at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved denne ordningen går tapt, ikke minst pga. svindel begått av falske arbeidsinnvandrere.

Med tanke på at det å komme inn under den norske velferdsparaplyen er en formidabel lottogevinst for de fleste personer på planeten, er det opplagt at incentivene til svindel er store. Gitt at det norske systemet for arbeidsinnvandring er som skapt for å utnyttes av kriminelle, burde det derfor iverksettes langt hyppigere og strengere kontroller av de bedriftene som inngår kontrakter med arbeidsinnvandrere. I fravær av slike tiltak vil de ordningene vi har i dag miste legitimitet, akkurat som det politiske asylet.