Nytt

Tilhengere av stor arbeidsinnvandring anfører gjerne til støtte for sitt syn at Norge «skriker etter arbeidskraft».

Men hva når menneskene som har med seg den arbeidskraften, plutselig havner utenfor arbeidsmarkedet, slik mange innfødte – faktisk hele tjue prosent av dem – har gjort?

I to utmerkede journalistiske arbeider har Aftenpostens Per Anders Johansen i dag lagt frem noen urovekkende tall.

32.000 innvandrere var registrert som «arbeidssøkere» ved inngangen til mai. Antallet har økt fra 28.400 samme tid i fjor.

Så lenge det er konjunkturavhengig friksjonsledighet det er tale om, er det kanskje ingen større grunn til uro. Bare konjunkturene går raskt opp igjen etter en tur ned, da, hvilket kanskje ikke er noen selvfølge dersom stagnasjonen i Europa vedvarer.

Problemet er at også arbeidsinnvandrerne kommer mer permanent utenfor arbeidsmarkedet, og havner i den samme tilværelsen som den norske trygdehæren.

I mai gikk 9305 utenlandske statsborgere på arbeidsavklaringspenger i Nav. Dette er en ordning for personer som har fått nedsatt minst halvparten av arbeidsevnen på grunn av sykdom eller skade.

I tillegg gikk 3381 utenlandske statsborgere på tiltak «for personer med nedsatt arbeidsevne». Det betyr, ifølge Nav-reglene, at «det er betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb».

Man ender altså opp med det samme tre fjerdedelssamfunnet, bare på større skala, mens nasjonalformuen må deles med mange personer som ikke har hatt noen lang tilknytning til riket.

Skal man snart begynne å innse at det ikke finnes noen quick fix på et lands strukturelle problemer?

 

Over 12.000 utenlandske statsborgere på Nav-tiltak

Yosef Abraha skal ut arbeidslivet for første gang på 10 år