Sakset/Fra hofta

Flere bydeler i Oslo har opplevd en betydelig økning i antall EØS-borgere som ber om sosialhjelp. Ved Nav-kontoret er antallet firedoblet i løpet av året, og leder Sigurd Røeggen frykter nå at utgiftene til sosialhjelp vil komme helt ut av kontroll.

Røeggen mener sosialkontorene må få muligheten til å avvise EØS-borgere, som ved hjelp av et registreringsbevis kan kreve sosialstønad uten tidsbegrensning og kommunal bolig på lik linje med nordmenn.

Når en EØS-borger har fått jobb i Norge får vedkommende et registreringsbevis hos politiet, som de beholder selv om de mister jobben. På grunn av den nye loven om sosiale tjenester fra 2012, som likestiller nordmenn og EØS-borgere, finnes det ingen regler for å tilbakekalle registreringsbeviset:

– Jeg mener sosialkontorene trenger en mulighet til å si nei til EØS-borgere som ber om økonomisk sosialhjelp, bostøtte og kommunal bolig. Uten en slik mulighet, er jeg redd for at utgiftene til sosialhjelp etter hvert vil komme helt ut av kontroll. Ingen land har sosiale ordninger som Norge, sier Røeggen.

Han forteller at Nav-kontoret i bydel St. Hanshaugen må forholde seg til stadig flere EØS-borgere som ikke snakker norsk eller engelsk, og som har med seg familien.

– De ber om økonomisk bistand og kommunal bolig. Vi har ingen mulighet til å kontrollere om de har bolig eller annen formue i hjemlandet, sier Røeggen.

I tillegg til beviset må EØS-borgerne ha fast bopel, som igjen krever oppholdsrett. Imidlertid er det ingen automatikk i at registreringsbeviset blir tilbakekalt når grunnlaget for tildelingen har bortfalt:

– Grunnlaget for at de fikk oppholdsrett og registreringsbevis var at de fikk seg jobb. Selv om dette grunnlaget faller bort, så beholder de registreringsbeviset, sier Røeggen.

Han sier Norge dermed ikke har kontroll på hvor lenge folk faktisk oppholder seg i landet.

– Har de først fått registreringsbeviset, er det ingen systematisk samhandling mellom sosialtjenesten i Nav, UDI og politiet for å kunne trekke den tilbake, sier han.

Flertallet av bydelene Aftenposten har kontaktet forteller at antallet og andelen EØS-borgere som ber som sosialstønad har økt, men det er særlig bydelene nær Oslo Sentrum som merker den økte pågangen:

– Våre tall viser at vi de siste årene hatt en klar økning av EØS-borgere som søker sosialhjelp, og mitt inntrykk er at denne økningen fortsetter. EØS-borgere utgjør nå en stadig større andel av dem som mottar sosialhjelp i bydel Frogner, sier Nav-leder Knut Sande i Frogner bydel.

Den største gruppen som henvender seg er polakker og andre østeuropeere. Det finnes imidlertid ikke egne tall som fordeler henvendelser og utbetalinger på nasjonalitet.

Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet sier at det er hjemmel i utlendingsloven for å tilbakekalle de aktuelle registreringsbevisene, men bekrefter at det i liten grad forekommer. Men departementet følger med på ordningen for at den ikke skal bli misbrukt, skriver Bjelland i en e-post til Aftenposten.

Røeggen er for øvrig ikke alene om å frykte at utgiftene til sosialhjelp skal komme ut av kontroll som følge av EU/EØS-regelverket. I mai krevde Storbritannia, Tyskland, Nederland og Østerrike i  et fel­les brev at EU stram­mer inn regel­ver­ket for EU-borgeres mis­bruk av den frie beve­gelse i EU for å få til­gang til sosiale vel­ferds­ytel­ser.

De fire EU-landene krever at EU gri­per inn over­for inn­vand­rere som påfø­rer verts­lan­dene store utgif­ter i form av sosiale stø­na­der. I bre­vet heter det at “noen inn­vand­rere utnyt­ter de mulig­he­tene den frie beve­gel­sen gir, uten å leve opp til de kra­vene som føl­ger med slike rettigheter”.

Videre heter det: “Denne typen inn­vand­rere belas­ter sine verts­land med store, eks­tra utgif­ter, sær­lig i for­hold til sko­ler, helse­tje­nes­ter og boli­ger, og (…) tru­ser med å uthule aksep­ten av den euro­pe­iske ideen om solidaritet”.

Innenriksministrene i de fire EU-landene opp­ford­ret EUs irske for­mann­skap til å ta opp pro­ble­met på et møte for EUs justis- og innen­riks­minstre i juni. Neder­lands inn­vand­rings­mi­nis­ter, Fred Teeven, uttalte at de fire lan­dene mener det må være mulig å lage en fel­les­er­klæ­ring om vel­ferds­tu­risme under de gjel­dende EU-regler, som f.eks. å forby en per­son gjen­inn­reise i en periode der­som ved­kom­mende har skaf­fet seg sosial bistand på feil­ak­tig grunnlag.

Det er sær­lig Stor­bri­tan­nia – som på grunn av en presset økonomisk situasjon har vært nødt til å foreta store nedskjæringer i sosialbudsjettet – som leder an i forsøket på å få Brys­sel til å gi med­lems­lan­dene rett til å begrense uten­landske stats­bor­ge­res adgang til velferdsytelser.

EU-kommisjonen svarte som vanlig lydhørt på medlemslandenes bekymring med å trekke Storbritannia for EU-domstolen fordi kommisjonen mener at det britiske regelverket om at man må være formell innbygger i landet for å kreve sosiale stønader, diskriminerer borgere i andre EU-land.

Aftenposten: Frykter sosialhjelp «vil komme helt ut av kontroll»