Et av de hyppigst benyttede tricksene i den statistiske propagandaens verktøykasse er å velge ut et sett av data som lar en trekke den ønskede konklusjonen, og tvære ut disse mest mulig, slik at det faller mer naturlig å ignorere ukomfortable opplysninger.

NAV-direktør Yngvar Åsholt gir i dag et godt eksempel på fenomenet i Dagens Næringsliv (papirutgaven), hvor han av journalist Olav Slettebø blir bedt om å oppsummere etatens egen granskning av hva som skjer med trygdeutbetalingene.

– Vi har sett på hva som har skjedd med størrelsen på trygdeutbetalingene de siste ti årene. I tillegg har vi sett på utviklingen i antallet som mottar trygdeytelser på grunn av helseproblemer. For å få et korrekt bilde av utviklingen har vi blant annet korrigert for pris- og lønnsvekst, demografisk utvikling og endringer i sysselsettingen. Da ser vi at utviklingen har vært stabil gjennom denne perioden. Vi har ikke noen stor underliggende vekst i antall trygdemottagere, ei heller i trygdeutgifter. Andelen som mottar helserelaterte ytelser har også holdt seg nokså stabil de siste ti årene.

Dette svaret er absolutt egnet til å avdramatisere utviklingen. Betyr det at han «avliver trygdemyter» – kanskje fremsatt av en viss «bøllete» forfatter i en viss ny bok – slik avisoverskriften sier?

Svaret formelig roper etter et kritisk oppfølgingsspørsmål som en intervjuer ville ha stilt dersom han hadde lest noenlunde oppmerksomt frem til ca. side 100 i «Farvel Norge»: Hvorfor bare se på de siste ti årene?

Som Jon Hustad skriver, vedtok Stortinget å gi 100 prosent sykelønn fra første dag på 1970-tallet. Og fra 1972 til 2011 økte sykefraværet med 40 prosent. Om mesteparten av økningen skjedde før 2003, er det en mager trøst. Og om økningen flater ut akkurat da, er det sannsynligvis pga. det store etterfølgende innrykket av unge, relativt friske menn fra Øst-Europa.

Bildet blir ikke noe bedre om man ser på tallene for uføretrygd. I 1967 var antallet uføretrygdede under 100.000 personer, i dag omtrent en halv million. Men DN lar Åsholt fortelle at det ikke er noen eksplosiv vekst i øyeblikket.

Aftenpostens Hornburg mener at Hustad «sparker nedover» som «bøller» flest når han foreslår kutt i trygd og sykelønn for å få ned antall trygdemottagere i arbeidsfør alder. Men hva er det egentlig NAV-direktøren foreslår overfor DN?

Er størrelsen på trygdeutbetalingene relative til bnp på et bærekraftig nivå?

– Antallet på trygd er ikke bærekraftig over tid. […] Dette er dokumentert grundig i perspektivmeldingen. Den viser at det er behov for endringer hvis man ikke skal måtte øke skattene vesentlig.

Hvilke endringer tenker du på?

– Nederland var i samme situasjon som Norge for noen år siden, men tok grep for å redusere antall mottagere og byrden på det offentlige. Det er altså mulig å få dette til.

«Noen grep»? Hvilke grep? De reduserte ytelsene.

Det bør altså Norge også gjøre, man skal bare ikke si det høyt. NAV-direktøren trenger dermed ikke frykte pusten fra aftenpostensk middelmådighet i nakken, langt mindre noe stempel i panna.

Hvis offentlig hykleri var en olympisk øvelse, er det ikke sikkert at Norge ville ta gullmedalje, men en plass på pallen virker nokså sikker.