Kommentar

Europeerne pleide å betrakte amerikanerne som uvitende om verden utenfor. Amerikanerne var store babyer, de manglet europeisk dannelse. Når man ser dagens dekning, lurer man på om rollene er byttet om: Er det europeerne som er blitt autistiske – ute av stand til å forstå hverken verden eller seg selv?

Europeernes overveldende oppslutning om Barack Obama vitner om at man lever i cuckoo-land, i drømmeland. Man ønsker bare at Obama var enda mer Obama, den Obama man selv foretrekker. Den dyktige sorte kandidaten, som flertallet av kultureliten liker. Men hvor god greie har Bruce Springsteen på politikk?

Dette er en gammel kjælegris til 68’erne: at popstjerner forstår seg på politikk. Det begynte under Vietnam-krigen. Country Joe & the Fish sang under Woodstock. Det ble myten om popstjernenes godhet. Myten er slitesterk. Uansett hvor mange millioner Springsteen tjener, er han per def. på den riktige siden. I kraft av å være god musiker? Slike ubehagelige spørsmål trenger ikke besvares.

Denne gode viljen og selvmytomanien har vært en kommersiell og politisk suksess. Norge har kommet sent til dette grøtfatet, og lever i et schizofrent forhold til USA. En særlig utiltalende komponent i den nasjonale kulturen er motviljen mot alt som smaker av våpen. Droner er bad, å lage deler til droner er også bad. Her er landet som ga Obama fredsprisen skuffet! Men fredsprosjektet EU oppfyller, de har jo nesten intet forsvar av betydning, og klarer seg kun på amerikansk nåde. Trenger vi snakke om detaljer?

Vi dyrker Obama mest på avstand. Den religiøse følelsen er ikke like sterk. Obama kunne ikke gå på vannet. Men kanskje har han selv begynt å tro det? Da stopper amerikanernes beundring.

En betraktning over Obama og USA burde også vært en betraktning over oss selv. Si meg hva du mener om Obama, og jeg skal si deg hvem du er.

Mye tyder på at en økende andel nordmenn og europeere er fed up av medienes selvforelskede skildring av Obama. De opplever at det er falskt, og at det indirekte er en kritikk av dem selv. De hører på bakvaskingen av Mitt Romney og hører det doble budskapet: Dette er en hvit rasistisk gris. Slik var det vi snakket på 60-tallet om særlig politimennn – de var white pigs – men også generelt om hvite. The Black Panthers dyrket hatretorikk mot hvite. Hvit middelklasseungdom syntes det var kult å imitere dem. Derav oppsto en form for hvitt selvhat. Hvis hvite skulle være multkulturelle, måtte de rakke ned på sin egen gruppe. Akademia ble en arena hvor disse teoriene ble dyrket og innpodet nye generasjoner studenter.

USA er livskraftig nok til at motkreftene er sterke, både intellektuelt og på grasrota. Det er verre med Europa.

Europa er paralysert av frykt over sin egen mørke fortid, og tør ikke en gang tenke høyt. Mens amerikanerne blir reddet av språket og heltene.

Denne amerikanske patriotismen er sterkere enn noe parti. Men det oppfatter ikke norske/europeiske medier. Det er nok å se på behandlingen av soldater. Mens det militære er noe som er parkert i en avsondret nisje av europeiske samfunn, er soldater fremdeles en viktig del av det amerikanske.  USA har siden 2001 hatt mange hundre tusen soldater ute i felten. De har høstet erfaringer både i kamp og i kulturene hvor de har levd. De har betalt en høy pris for at disse samfunnene skal kunne stå på egne ben. De har utviklet samhold og lederegenskaper. Noen sier det er fra deres rekker at fremtidige lederemner vil komme. Soldater kommer fortsatt inn gratis på universiteter. Der gjemmer de seg ikke bort. De tar føringen i diskusjoner og holder møter. Politisk korrekte lærere har ikke mye å stille opp med mot soldater som har satt livet på spill. I Norge gjemmes soldatene bort.

Bare dette er en enorm forskjell på USA og Europa/Norge. Det er ikke opp til Obama å forandre USA på dette punkt. USA vil ikke bli som det pasifistiske Europa som ikke vil betale for sin egen sikkerhet.

Mediene gir oss bare brokker av den amerikanske samfunnsånden. Mange europeere vil se til denne delen av USA når de søker inspirasjon i sin egen hverdag. Noen har allerede begynt å flytte over havet.

 

Les også

-
-
-
-
-