Sakset/Fra hofta

Knapt noen har kjørt en kampanje mot de første rettspsykiaterne som VG. Politisk redaktør Hanne Skartveit kan slå fast: En god og riktig avgjørelse

Men holder konstateringen vann: Ord som «alle» og «ingen andre» reflekterer VGs egen investering i et bestemt utfall. VG har oppnådd ønsket resultat, slik sett er den «god», men er den «riktig» av den grunn? Det er tvilsomt.

Studerer man Skartveits argumentasjon nøyere, kan den plukkes fra hverandre i ulike bestanddeler. Tankerekken om ondskap og galskap er ikke konsistent.

Alle psykiatere som har hatt noe med ham å gjøre, bortsett fra de to første rettspsykiatrisk sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby, mener at han ikke er eller har vært psykotisk. Ingen andre enn Husby og Sørheim har gitt Breivik diagnosen paranoid schizofren.

Dersom dommerne hadde konkludert motsatt, hadde de i virkeligheten latt to rettspsykiatrisk sakkyndige avgjøre skyldspørsmålet i Norges største straffesak siden krigen. En rettspsykiatrisk rapport som var slaktet av nesten alle andre fagfolk, hadde i så fall blitt utslagsgivende – fordi det var disse to psykiaterne som først fikk oppgaven med å utrede Breivik.

Det er moralsk rett at den som utfører ondskap, må stå til ansvar for det. Vi kan ikke sykeliggjøre ondskap. Det som skjedde 22. juli, var ondskap. Det var også galskap, men fullstendig målbevisst, tilregnelig galskap. Nøye kalkulert og planlagt gjennom lang tid. Av en tilregnelig mann med et sykt verdensbilde.

Dersom dommerne hadde fulgt Sørheim og Husby, hadde de latt to rettspsykiatere avgjøre skyldspørsmålet, skriver Skartveit. Nei, ikke skyldspørsmålet. Det er å gire opp retorikken og assosiere psykiaterne med et ladet ord som «frikjenning», slik det også er gjort for på forhånd å skandalisere et resultat man ikke ønsker.

Sørheim/Husby gjorde bare jobben sin. Skartveit antyder at det er noe suspekt ved deres arbeid. Hun hevder at deres arbeid ble slaktet av «nesten alle andre fagfolk». Dette er en meget tendensiøs fremstilling.

Skartveit tar ikke opp at det også ville vært etter boken om retten hadde fulgt aktoratets påstand og kommet frem til utilregnelighet. Det var det mest sannsynlige resultat basert på dagens praksis.

For å overdøve disse motforestillingene må hun defamere Husby/Sørheim. Det er uverdig og ikke lite usakelig.

VG har sammen med de fleste andre aviser og medier ført en kampanje mot Husby/Sørheim som går på rettssikkerheten løs. Kanskje det mye omtalte og varslede oppgjør med rettspsykiatrien heller burde være et kritisk blikk på egen rolle?

Skartveit og kolleger føler seg berettiget til å overtrumfe dagens praksis ut fra 22/7s enormitet. Det er menneskelig forståelig, men det er ikke slik en rettsstat fungerer. Forholdet mellom ondskap og galskap er mer komplisert enn som så. Det holder ikke å si at ondskap ikke må sykeliggjøres. Hun rammer selv inn denne problematikken ved å skrive:

«En tilregnelig mann med et sykt verdensbilde».

Her tangerer Skartveit noen ytterpunkter, og hvis hun hadde krysspeilet Breiviks ord og handlinger innenfor dem, ville hun måttet konstatere at svaret ikke er opplagt.

Mediene har kunnet beholde sin forestilling om Breivik ved å omgå eller utelate en god del av det Breivik har skrevet i bok 3 av manifestet, av det han sa til politiet og i det vitner og tiltalte har forklart i retten.

 

Les også

-
-
-
-
-
-