Nytt

Ufrivillig ble jeg tilskuer til 1.mai toget i Stavanger. Jeg skulle en tur til sentrum og trodde at jeg skulle gå klar, men den gang ei. Jeg ble kjørende bak prosesjonen uten mulighet til å komme vekk. Plutselig ser jeg et israelsk flagg lenger fremme. Jeg forstod ikke helt hva det gjorde der, var det noen tilskuere som ville protestere mot 1.mais anti-israelske slagside? Etter en liten stund forstod jeg at det var noen ungdommer som ville gå bakerst i toget med et israelsk flagg. Jeg kunne ikke annet enn å smile. Jeg forstod at dette ikke kunne være klarert med 1.mai-komiteen, men det luktet av herlig ungdommelig protestvilje.

1.mai angrep Israel

Men så; uten noe forvarsel ser jeg flere ungdommer og eldre angripe Israel-sympatisørene. De blir slått, sparket og flagget blir ødelagt. Det er en rystende opplevelse av politisk vold. Men mest av alt er det et sjokk med selvsyn å erfare hvilken provokasjon et enslig israelsk flagg kan fremstå som. Hatet lyste av angriperne, og det ble klart for alle hvilke midler som er tillatt i kampen for de røde.

Etter en stund fikk jeg snakket med en av de unge som var blitt angrepet. Han var fra Fpu og var synlig rystet etter episoden.

Er det dette som er konsekvensen av rosetoget i Oslo? Er vold mot annerledes tenkende og politisk opposisjonelle fremtidens Norge? Er påstanden om mer demokrati og debatt egentlig bare et krav om demokrati på venstresidens premisser?

Det var to angrep, videosnutten er fra det andre. Det første var verre.

Kjell Skartveit

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også