Kommentar

Under overskriften «Opprør i Oslo Sentrum» (Hurra!), skriver Blitz lykkelig at selv om mange vil ta avstand fra opprørernes steinkasting, ruteknusing og annen motstand mot den ettergivende linja som Norge har i forhold til Israel sin okkupasjon, så både støtter og hilser Blitz opprørerne velkommen og ser fram til å delta i videre kamper mot okkupasjonen av Palestina.

Man avslutter glad med å bjeffe obligatorisk og statsstøttet:

Fritt Palestina!

Boikott Israel!

Og Sverige ut av Polen!, legger vi til – bare sånn for sikkerhets skyld.

Mens Festløve med stor F og leder av norske PEN Anders Heger sammenligner de voldelige opptøyene i helgen med Dagsavisens julebordstradisjoner, gleder altså Blitz-miljøet seg hjertevarmende til å delta i videre kamphandlinger mot okkupasjonen av Palestina.

Litt på sidelinjen, men jeg mener så avgjort å huske at partygeneral Heger tidligere i år agiterte sterkt for alle andre lands flagg i anledning Norges grunnlovsdag? Kollega Hege Ulstein – som vi må formode at har deltatt på de samme julebordene som Heger i årevis – konstanterte at det utelukkende var rasister som kunne få seg til å være uenige i at dette var en ualminnelig god idè. Det mest inkluderende og flerkulturelle i hele verden, sett fra lokalene i Møllergata 39, ser til å være noe sånt som et norsk barnetog med flaggene til Palestina og Israel vaiende fredfylt side om side, slik en fikk inntrykk av at det også forholder seg blant de ansatte i Dagsavisens særdeles multikulturelle og fargerike redaksjon. Dagsavisen preges i det hele tatt av det av avisen høyt besungne multikulturelle fellesskap, hvilket gjenspeiles i redaksjonens eksotiske og fremmedartede navn; Strand, Heger, Ulstein, Kjus, Sagflaat, Sollie, Storvik, Steinkjer og Rakvaag.

Med Hegers gripende beskrivelse av hvordan julebordene i Dagsavisen arter seg, later det imidlertid til at eventuelle konflikter de flerkulturelle redaksjonsmedlemmene måtte ha seg i mellom bare blir luftet i desember – i en slags sesongbetinget konfliktløsning. Vi får følgelig tro at alle de palestinske og/eller muslimske redaktørene og journalistene som er ansatt i Dagsavisen avholder seg fra å jakte på jødiske ditto resten av året. Og selvsagt aldri ville finne på å bli alterert ved synet av et israelsk flagg på en dag som 17. mai. Da er det jo attpåtil unger i toget og greier.

Men over til Blitz-ungdommene som etter eget utsagn gleder seg som de barna de var for 40 år siden til å delta i videre kamphandlinger mot okkupasjonen av Palestina. Det gleder jeg meg også til, for selv om jeg ikke er særlig stø i geografi, så vet til og med jeg at det er kamphandlinger som i så fall bør finne sted et helt annet sted enn i akkurat Oslo. For i Oslo; der er det bare en nåværende (om ikke okkupasjonsmakt, så i hvert fall det beslektede:) okkupant – og den bærer navnet Blitz.

Kort oppsummert fungerer disse våre entrepenører i anarkibransjen omtrent slik: de mottar økonomisk bistand, råder over egen base, samler på våpen og tar private initiativ til voldshandlinger. De påtar seg også gjerne oppdrag i utlandet for å støtte meningsfeller eller andre de har sympati for. Visste man ikke bedre kunne man fort forvekslet dem med et NATO i miniatyr – og det enda de påstår at de ikke liker NATO.

I dette miljøet har blant andre leder Stein Lillevolden trådt sine barnesko gjennom pubertalt ungdomsopprør til å bli en godt over middelaldrende steinkaster med gassmaske og tilbehør. Uten sammenligning for øvrig er han med årene nærmest blitt det han selv bekjemper, en kjent og kjær samfunnsinstitusjon alà Oslo-patrioten Jan Erik Vold. Vi er vel blitt ganske glade i ham alle sammen.

Derfor er det litt trist når byens bolde opprørere nå meddeler at de ser frem til kamphandlinger for å befri Palestina, noe som uvegerlig må bety at de akter å forlate Norge til fordel for landet der kampene finner sted – nærmere bestemt Palestina. Det er jo den eneste logiske konsekvens av deres uttalelse, all den stund Norge så vidt oss andre bekjent ikke okkuperer noe som helst. Bortsett fra kanskje Svalbard og Bjørnøya, og korriger meg om jeg tar feil, men jeg så ikke eneste plakat eller nyttårsrakett med budskapet «Mordere! Pell dere vekk fra Svalbard og Bjørnøya!» i helgen. Og som reiseincitiament; det er dessverre mye som tyder på at Oslo kommune bare vil være så altfor villige til å betale både vaksiner, flybilletter og reiseforsikring for krigerne fra Pilestredet.

Nå lurer du kanskje på hvorfor Oslo kommune skal betale for at norske anarkister vil delta i Hamas` hellige krig? Til det er det å si at når de jævla politikerne har skapt et jævla kapitalistisk samfunn der absolutt alt koster penger, så må de regne med at også opprør koster. Ja, selv anarkister må en betale for i dag.

Hvis det var noe tak i den jævla kommunen burde de dessuten opprette og finansiere et treningsseminar i Ekeberghallen for den kjekke og aldrende ungdommen før de reiser. For det kan bli harde tak, og når vi vet fra før at senior-anarkistene ikke klarer å skaffe seg tak over hodet og langt mindre treffe en politimann med en brostein på 2 meters hold – så bør de ha krav på å få med seg noen basiskunnskaper i bagasjen for å ha håp om å overleve gatekamper i land der onkel Politi opptrer litt mindre vennlig enn onkler flest.

Opprørsbransjen er nemlig samfunnsnyttig, da denne er innbitt motstander av krigshandlinger. Som per definisjon er en forlengelse av voldsbruk. De sloss derfor regelmessig og utagerende for fred. Det er definitivt noe det omgivende samfunnet bør betale klekkelig for; mindre vold i hverdagen er til glede for alle, og en så uselvisk innstilling bør påskjønnes. For tenk litt over det du; det er jo ikke så rent lite kjipt at det vanligvis hersker fred i Norge sånn at det er vanskelig å sloss for fred i andre forbindelser enn de gangene det blir vold og opptøyer bare fordi man er i gatene for å sloss for fred?

Den naturlige følgen av denne sære problemstillingen er kort og godt å forflytte sin forretningsvirksomhet til et sted det ikke er fred og så sloss utagerende for å installere freden og roen der. Som en ekstrabonus er det neppe noen som vil ta avstand fra deg dagen derpå heller – med mindre de har fylleangst etter å ha vært på julebord med akevitt, jødejakt, overfall og ruteknusing sammen med Dagsavisens Anders Heger, selvfølgelig.

Vel, vel, god tur gutter og jenter (samt aldrende menn). Send gjerne et postkort! Husk pass og penger. Det er forøvrig ikke nødvendig å ringe hjem – herr Heger tar helt sikkert kontakt med dere hvis det skulle vise seg at dere trengs for å live opp i neste års kjedelige julebordsgater i Oslo.

Anders Heger: Sitrondrops og sensur

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også