Kommentar

Shazia Sarwar har i dag en kommentar i VG som alle bør lese. Den heter Muslimenes skyldfølelse.

Det er sjelden jeg leser noe krysningspunktet mellom nordmenn og muslimer som gjør inntrykk, som forteller meg noe helt nytt.

Det gjorde Sarwars artikkel. Den gjorde inntrykk og berørte meg.

Sarwar forteller noe jeg ikke ante: at hun som muslim føler skyld for 22/7.

De norske har hele tiden fortalt muslimene at pga Breiviks ondskap skal de elske de nye landsmenn så mye mer. Da føler innfødte nordmenn på skyld; han var jo norsk, vestkantgutt, hvit, fundamentalistisk kristen, så nå må de ta seg sammen og vise at de tar avstand og føler med muslimene.

Dette er én side av saken, ikke den hele, men mediene har kommunisert dette fra første stund.

Nordmenn tenker kanskje at dette gjør kritikk av muslimer vanskelig, at alle nå skal elske hverandre. Enda mer.

Så kommer Sarwar og hopper bukk over all moraliseringen og snakker som et menneske: hun føler skyld over at foreldrene kom til Norge. Kanskje det er deres skyld at Breivik begikk massemordet?

Sarwar vet det er irrasjonelt, men hun greier ikke kvitte seg med følelsen. Den er der.

Det er sterkt av henne å fortelle dette, uforfalsket. Det er et autentisk uttrykk, og viser sider som vil overraske mange, og få de til å se på Sarwar med nye øyne. Tenk at hun kan si dette, som minner så sterkt om kristen skyldfølelse.

«Vi» vet egentlig ikke så mye om hverandre. Det politisk korrekte kommer imellom som en klam hånd. Hva man bør mene, ikke hva som er.

Vi har følelsen av det i det daglige, at det folk egentlig tenker, livet på gaten/hverdagsplan er noe helt annet enn det norske journalister tuter dag ut og dag inn. Det forløper langs forutsigbare baner. Etter 22/7 er disse linjene blitt enda tydeligere.

Skyld er en individuell følelse, og den er noe nordmenn vet mye om. Vi er født med skyldfølelse.

Det er en uforklarlig og uutryddelig følelse. Nordmenn føler at de har fått mye skyldfølelse tredd ned over hodet for å gjøre plass til nye landsmenn. Det var et dårlig sjakktrekk, for skyldfølelse er intet godt utgangspunkt for å bli kjent.

Nå forteller Sarwar oss at hun føler skyld, for 22/7, og hun sier at dette er noe hennes bekjentskapskrets diskuterer.

Plutselig dukker en gjenkjennelig følelse opp, og nettopp det irrasjonelle er noe vi kjenner igjen og som gjør inntrykk.

Det var en dypt menneskelig betraktning Shazia Sarwar skrev. Et utgangspunkt for en ekte samtale.