Smittetrend per bydel i Oslo, antall smittede 9.–22. mars per 100.000 innbyggere. Øverst ligger Stovner, tett bak følger Grorud og Alna, deretter Bjerke og Søndre Nordstrand, som inkluderer Holmlia. Fra Oslo kommunes koronastatistikksider.

Nå innføres unntakstilstand i hele landet, inkludert kommuner som ikke har hatt smitte i hele år. Det skjer mens smitten er ute av kontroll i Oslos østlige bydeler, og har vært det i månedsvis.

– Noen bydeler i Oslo har like stor andel smittede som noen av de hardest rammede landene i Europa, sa avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet tirsdag.

Jo takk, dette har vi visst lenge.

Men hvorfor ble det da ikke satt inn kraftfulle tiltak i disse områdene for lenge siden? Ennå vegrer Oslos byråd og Raymond Johansen seg for å ta av seg slikehanskene. Mandag meldte vi om muslimer som samles til bønn i en «kjellermoské» i Oslo – bak tildekkede vinduer.

Tirsdag fikk vi vite at det er stor importsmitte fra Afrika og Asia. Dette skyldes altså at våre nye landsmenn drar på ferie til landet de flyktet fra, og tar med seg smitte hjem til Norge.

Noen gir, unnskyld språket, fullstendig faen. Hva gjør dette med «dugnadsånden»? Hva tror regjeringen?

Skandale at Oslo ikke har bygd en «smittemur» for lenge siden

Etter ett år med svært frekvente pressekonferanser reagerer vi pavlovsk når regjeringen varsler enda en: Hva er det nå for elendighet som er på gang?

De bange anelsene slo til – denne gangen også.

Lenge har dette gått bra. Vi har sluttet opp om «dugnaden» og «krafttaket». Vi har vært innstilt på nok en «bakketopp». Gang på gang. Men i takt med at språket tømmes for innhold, tærer myndighetene på tålmodigheten vår. Mange av oss sliter med dårlig psykisk helse. Med ensomhet, sorg og savn.

Jeg orker ikke engang å tenke på alle som ser livsverket sitt gå i knas. Ikke alle jobber i offentlig sektor. Helsebyråkratene og politikerne som står frem på de evinnelige pressekonferansene, risikerer lite og ingenting.

Gråt, sinne og fortvilelse

Helse- og omsorgsminister Bent Høie var «bekymret» tirsdag over reaksjonene som kunne komme mot tiltakene. Og reaksjonene lot ikke vente på seg. Trondheims ordfører var til og med ute før tiltakene ble annonsert og advarte. Byen har ikke hatt et eneste smittetilfelle de siste fem døgnene.

Folk er fortvilte, gråter og er forbanna. De klarer ikke mer, folk blir permittert, og dette dramatiske tiltaket får store konsekvenser, sier Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen, som kaller den statlige kompensasjonen «latterlig». Byen har synkende smitte, og ingen innlagte med covid-19.

Over hele landet er restaurantnæringen fortvilet og forbannet:

– Det er ikkje så ofte eg er forbanna, men i dag er eg det, seier restauranteigar Roar Hildonen i Trondheim.

Han peikar på at det har vore skjenkestopp i Oslo i snart fem månader, og det syner at det tiltaket ikkje verkar.

Kjetil Smørås er direktør for ikke mindre enn seks hoteller og tretten restauranter i Bergen. Han frykter for fremtiden for hele bransjen.

– Dette synest vi er heilsvart. Det råkar arbeidsplassane og arbeidsgjevarane, seier Smørås.

Også regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis (Troms og Finnmark) er dyster.

– Eg får ein stor klump i magen på vegne av reiselivet og utelivsbransjen. I praksis vil dei nye tiltaka bety kroken på døra for mange, seier Baik.

VGs Shazia Majid: – Nå må vi alle ta ansvar!

På TV har det rullet annonser fra FHI og Helsedirektoratet de siste dagene. Pappa stat formaner oss strengt: «Smitten må ned nå!», «Vi står på et vippepunkt. Følg råd og regler». Kanskje ble hun inspirert, VGs kommentator Shazia Majid, til å skrive om Oslo på vippepunktet i går:

Den britiske mutanten har endret spillereglene. Smittesporingssystemet vakler. De innvandrertette bydelene er i større fare enn noen gang. Nå må vi alle ta ansvar!

Nå må «vi alle» ta ansvar, fordi innvandrertette bydeler er i fare ..? Unnskyld, Majid, men Norge har tatt ansvar. Vi har hatt dugnad til krampa tok oss. Nordmenn har bitt tennene sammen og ofret svært mye i over ett år. Problemet er at visse grupper av befolkningen har vist suveren forakt for allehånde råd og pålegg.

Selvsagt har også nordmenn brutt råd og regler. Men noen bryter reglene mer systematisk enn andre.

Eller hvordan vil Majid forklare at Stovner har 1656 smittede per 100.000 innbyggere de siste 14 dagene, mens Nordstrand har 284, nesten seks ganger så mange?

VG-kommentatoren er opptatt av at det er «få som har uttrykt noe særlig bekymring for helsen til nordmenn med innvandrerbakgrunn».

Ingen har tatt til orde for at pakistanske nordmenn må beskytte seg ekstra. Selv om de nyeste FHI-tallene viser at det er pakistanske nordmenn som er hardest rammet av covid-19.

På smitteferie til Pakistan

Hva med å ta til orde for at de slutter å reise på ferie til Pakistan midt i en eskalerende pandemi? Det er mye importsmitte blant innreisende fra Asia og Afrika, advarte FHI i går; fra Pakistan er hele 12 prosent smittet. Et svært høyt tall.

Shazia Majid er seg selv og sine egne nærmest; hun «tør ikke tenke på» hva den nye mutanten gjør med «tyrkiske, irakiske og somaliske nordmenn»:

Det vi kan tenke på er hva vi, myndighetene, sivilsamfunnet og hver og en av oss kan gjøre for å beskytte våre nærmeste og hverandre. Jeg vet det ikke er det vi vil høre. At vi må gjøre mer, når vi føler at vi har gjort mye.

Nordmenn hadde kanskje hatt litt mer sympati og medfølelse med «pakistanske, tyrkiske, irakiske og somaliske nordmenn» dersom de hadde opplevd at disse var med på «dugnaden».

Majid burde konsentrere seg om å appellere til dem som er likegyldige. De som tror på skjebnen, de som mener at Allah bestemmer, og at det derfor er nytteløst – ja, kanskje direkte blasfemisk – å bry seg om smittevern.

«Trangboddhet» og «utsatte jobber»

I stedet tygger hun drøv på forslitte myter om «trangboddhet», fattigdom og «utsatte, samfunnskritiske jobber».

Og særlig når de som må gjøre mest, også fremover, er de fattige, de underprivilegerte, de trangbodde, de syke, og de som er i de mest utsatte, samfunnskritiske jobbene som ikke kan ha hjemmekontor.

Leser Shazia Majid sin egen avis? For to uker siden la VG fakta på bordet: 15,3 prosent av innbyggerne i Stovner bydel bor trangt. I Oslo som helhet: 13,5 prosent.

– Det vi ser er at det er en stor sammenheng mellom levekårsutfordringer og smitte. Når vi bryter det ned på delbydeler, blir dette tydelig, sier bydelsdirektør Alf Sørland.

Gjennom hele året har de sett en rød tråd: Trangboddhet.

Og rett under disse avsnittene presenterer VG tallene i så stort format at selv de mest tungnemme blant oss burde kunne forstå:

Det er ikke godt å si hvor det svikter her, rent kognitivt. Myten om trangbodde Stovner lever uansett videre.

«Utsatte» jobber?

Men hva med dem som har de «samfunnskritiske jobbene som ikke kan ha hjemmekontor»? Mange har snakket om at innvandrere har jobber som gjør dem ekstra utsatt; sjåfører i kollektivtrafikken og taxisjåfører.

Jeg snakket nylig med en venn som er fysioterapeut, han jobber til og med i en av Oslos mest smittebefengte bydeler. Han fnyste av forklaringen om utsatte yrker:

– Vi jobber svært tett oppi folk hele dagen. Og det er nesten ikke registrert smitte i det hele tatt på fysikalske institutter.

Poenget er selvsagt at de som jobber i de såkalte én-til-én-tjenestene, som frisører, tannleger og fysioterapeuter, har gjort hjemmeleksene sine. De følger påleggene om smittevern.

Jeg kan personlig bekrefte at det gjelder hos min frisør. Han driver en salong i den bydelen i Oslo som har minst smitte, men likevel er smittevernregimet «helt nazi», som Erna ville sagt. Jeg må legge alle ytterklær i en pose, det er ikke tillatt å røre mobilen, håret må vaskes uansett om jeg kommer rett fra dusjen. Påbud om munnbind er helt selvsagt. Salongen har utvidet åpningstidene til klokken 22 for å unngå for mye trengsel.

Og da jeg skulle betale, sprayet han sedlene til de dryppet av antibac.

Sedler desinfiseres hos frisøren. Foto: Øyvind Thuestad.

FHI publiserte i februar tall som viser at forskjellene i smitte i «liten grad» kan forklares med bosted og yrke. Faktisk er overrepresentasjonen i enkelte innvandrergrupper enda høyere i resten av landet enn i «trangbodde» Oslo.

Islam. Allah. Nå igjen.

«De aller aller fleste med innvandrerbakgrunn er nok like flinke til å følge smittevernreglene som alle andre. Ungdommen svarer til og med at de er flinkere,» skriver Shazia Majid. Ikke noe i veien med selvtilliten.

Men hva kan da være årsaken til den ville smittespredningen i innvandrerbydelene? Majid antyder det selv, forsiktig, helt mot slutten av teksten sin:

Men så finnes det noen som lar det være opp til skjebnen om de blir smittet eller ikke. Det heter skjebnetro og det holder ikke nå.

Majid foretrekker å kalle det «skjebnetro». Som kommentator i en avis som VG burde hun vært litt mer kynisk og direkte: Vi snakker om islam. Om Allah.

Nå igjen.

 


Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂