Oslo sentrum. Foto: Bente Haarstad.

Regjeringen vil la flere nordmenn i distriktene dø for å redde liv i innvandrertette bydeler i Oslo. Man tror knapt det man leser i FHIs rapport.

Men det er faktisk hva Folkehelseinstituttet anbefaler i sin rapport Reviderte anbefalinger for geografisk prioritering, og som regjeringen i går gikk inn for:

«… en geografisk skjevfordeling av vaksiner til Oslo vil føre til flere sparte liv på nasjonalt nivå; dvs. at antall sparte liv i Oslo (på grunn av ekstra tilførte vaksinedoser) vil være flere enn antall tapte liv i kommunene utenfor Oslo (på grunn av tap av vaksinedoser).»

Det handler ikke bare om tørre, matematiske modeller for fordeling av vaksiner. Det handler om liv og død, at noen må dø for at andre skal få leve. Hva skjer når folk oppdager denne skjevfordelingen?

Skjevfordeling for å beskytte «de sårbare»

«Skjevfordeling» er ukens ord. Avkledd alt utenomsnakk betyr det at regjeringen vil premiere ansvarsløs oppførsel i visse innvandrermiljøer i Oslo øst: De skal få flere vaksiner. Ikke for å begrense smittespredningen, slik byrådsleder Raymond Johansen gjentatte ganger har påstått. Han ble korrigert av helseministeren på NRK Debatten i går kveld: målet er å beskytte «de sårbare», slo Høie fast.

«De sårbare», som gjentatte ganger har vist at de gir fullstendig blaffen i smittevern, skal nå premieres. Den som måtte tro at det er greit å påpeke slike fakta kan ta en prat med ordføreren i Molde.

Regjeringen hevder den beskytter de sårbare, men beskytter i virkeligheten de uansvarlige. Beslutningen kan bety at Ali (19) får vaksine før Olga (73).

Mens Raymond talte: Fullt hus, kortspill og fotball

Søndag kveld, mens Oslos byrådsleder med ansiktet i alvorlige folder meldte om nok en omfattende nedstenging av hovedstaden, var 82 personer samlet for å spille kort og se på fotballkamp.

De var samlet i «to tilstøtende klubber i samme bygning i Olafiagangen» meldte NTB. Byrået fant ikke grunn til å presisere om det var syklubber eller vinklubber. Andre medier var, som Trond Brækhus påpekte, mer direkte:

Medan resten av Oslo satt inne foran tv’n saman med kohorten sin, på snart trehundreogsekstifemte dagen, for å ta i mot nye formaninger om å holde ut strengare tiltak og meir sosial isolering, samla tre ulike forsamlingar seg på Grønland for å gi fullstendig faen i akkurat dette.

«Klubbene i Olafiagangen er to medlemsklubber for personer med henholdsvis kurdisk og somalisk bakgrunn. Der møtes medlemmene for å drikke kaffe og te, spille kort og se på fotball, opplyser medlemmer i klubbene til Avisa Oslos reporter på stedet.»

Oslo kommune har faktisk lagt ut koronainformasjon på både somali og kurdisk.

Dette var bare siste kapittel i en lang historie om grupper av innvandrere som demonstrerer suveren forakt for tilrådinger og påbud om smittevern.

Men dette må vi må for all del ikke snakke om. Det virker «stigmatiserende», man bidrar til «polarisering», «setter by og land opp mot hverandre».

Det er tåkelegging å hevde at by og land står mot hverandre i denne saken. Vi har en ferskere skillelinje, en som går mellom nordmenn og innvandrere. Men siden innvandrerne har klumpet seg sammen i Oslo og andre bykommuner i det sentrale Østlandsområdet, kan det virke tilforlatelig når det hevdes at dette fenomenet er del av en gammel og velkjent nasjonal motsetning, den mellom by og land.

Er det kanskje slik at Oslo ligger dårlig an i vaksineringen av sårbare grupper? Neppe. Oslo er det fylket som har vaksinert størst andel av sykehjemsbeboerne, og man er godt i gang med aldersgruppen 75 til 85 år, sa Høie tirsdag ifølge Aftenposten.

Hvorfor har ikke Raymond stengt ned Groruddalen?

Hvorfor kan vi ikke heller skjevfordele nedstengning? Hvorfor stengte ikke Raymond ned Groruddalen og Holmlia for lenge siden? Noen av de østlige bydelene hadde på det meste syv-åtte ganger flere smittede enn andre bydeler.

Oslo skal få 20 prosent flere vaksinedoser, og de går til disse bydelene: Stovner, Grorud, Alna, Bjerke, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand. Det samme skal også kommunene Lørenskog, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss få.

Hva har de fem kommunene til felles? De har alle uforholdsmessig mange innvandrere. Oslo, Lørenskog, Fredrikstad og Moss er alle blant de ti kommunene i landet med størst andel ikke-vestlige innvandrere. Sarpsborg kommer ikke langt bak, på 15. plass.

Ikke-vestlige innvandrere og barn av to innvandrerforeldre bosatt i norske kommuner.

Er det dette som er dugnad, Erna? Å belønne de som sluntrer unna?

Kanskje det ikke er bevilget nok penger til «informasjonstiltak»? Stortinget har nå bestemt å gi lusne 40 millioner kroner til organisasjoner som skal spre informasjon til innvandrerbefolkningen. 20 millioner kroner ble vedtatt til dette formålet før jul, og for bare en uke siden ble innsatsen doblet.

FHI punkterer trangbodd-myten

Gang på gang har vi fått høre at dette ikke dreier seg om vond vilje, men trangboddhet og andre sosio-økonomiske årsaker.

Den myten ble punktert av FHI i februar. Instituttet presenterte tall som viser at forskjellene i smitte i «liten grad» kan forklares med bosted og yrke.

Faktisk er overrepresentasjonen i enkelte innvandrergrupper enda høyre i resten av landet, enn i «trangbodde» Oslo, konstaterte Nettavisen.

Pakistanske innvandrere som bor i Oslo, er opp mot 12 ganger oftere innlagt på sykehus for koronavirus. De er også fire ganger så ofte smittet.

Men ser man landet i sin helhet er det nær 17 ganger så ofte innvandrere fra Pakistan må legges inn, og de blir smittet åtte ganger så ofte som andre.

Fra rapporten Covid-19 etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser og dødsfall:

«Det er stor variasjon mellom ulike fødelandsgrupper både i bekreftet smitte, innleggelser, andel testet og andel av de testede som er positive. Personer med fødeland Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan ligger høyt både for andel som er innlagt, og andel av de testede som er positive. Forskjellene vi observerer i bekreftet smitte forklares i liten grad av forskjeller i alder, kjønn, bostedskommune og yrke.»

Flere å begrave, men også flere alvorlig syke

Vi har altså sett at prioritering av Oslo vil føre til færre dødsfall i Oslo, men at flere vil dø i alle de andre fylkene. Nasjonalt er summen færre døde, fordi nedgangen i antall døde i Oslo mer enn oppveier økningen i resten av landet, som FHI påpeker:

Våre matematiske modeller peker på at en geografisk skjevfordeling av vaksiner til Oslo vil føre til flere sparte liv på nasjonalt nivå; dvs. at antall sparte liv i Oslo (på grunn av ekstra tilførte vaksinedoser) vil være flere enn antall tapte liv i kommunene utenfor Oslo (på grunn av tap av vaksinedoser).

Dette er imidlertid ikke hele historien.

Antall infeksjoner og sykehusinnleggelser vil også øke, «og effekten er naturlig nok større her enn på antall dødsfall», skriver FHI. «Resten av Norge» vil med andre ord ikke bare få flere å begrave, men også flere alvorlig syke.

Hva skjer om smittetrykket øker?

Skjevfordelingen av vaksiner vil ikke få store utslag, mener FHI, men det forutsetter at smittetrykket holder seg stabilt:

Forskjellene er små når modellene tar utgangspunkt i at dagens smittetrykk holder seg omtrent konstant fremover, men blir ganske store dersom vi estimerer at nye virusvarianter fører til større spredning av viruset.

Forskjellene mellom Oslo og resten av landet blir altså «ganske store» dersom smittespredningen øker. Hvor realistisk er det at smittetrykket forblir stabilt på dagens nivå? Det har allerede vært sterkt stigende i et par uker. Vi har mutasjoner i landet som er betydelig mer smittsomme, og helsemyndighetene har sagt at det er et tidsspørsmål før den engelske varianten er dominerende.

Tygg litt på den: Forskjellene går fra «små» til «ganske store» om smittespredningen øker. Det vil bety at adskillig flere enn antatt må dø i «gamle Norge» – samt at det blir adskillig flere alvorlig syke på intensivavdelingene – for å redde nye landsmenn i Oslos østlige bydeler.

Har noen tenkt over hvordan en slik utvikling vil bli oppfattet av befolkningen? Har regjeringen tenkt over det, sånn cirka et halvt år foran valget?

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!