Smitteverndirektør Geir Bukholm og avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstituttet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Regjeringens skjevfordeling av vaksiner kan være ulovlig. Helsemyndighetene skal vurdere saken og gi sin vurdering på fredag.

Spørsmålet Helsedirektoratets jurister skal ta stilling til er dette: Er det være lov å skjevfordele tilgang til helsehjelp i Norge på basis av innbyggeres bostedsadresse?

– Hvis vi skjevfordeler ut fra bostedsadresse, betyr det at vi kommer til å diskriminere med tanke på helsehjelp, og det må vi faktisk se på, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI til VG.

Spørsmålet er om smittevernloven trumfer pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven i en krisesituasjon, sier han.

Det juridiske spørsmålet trekkes frem i FHIs rapport, som la grunnlaget for regjeringens beslutning om å skjevfordele til Oslo-bydeler og noen andre kommuner med høyt smittettryk.

Beslutningen innebærer at en 70-åring med flere underliggende sykdommer i en kommune med lavt smittetrykk kan havne lenger bak i vaksinekøen enn en 55-åring i Oslo.

Effekten av strategien avhenger av om prognosen for hvordan pandemien vil utvikle seg, slår til. Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet innrømmer at skjevfordeling ikke er uproblematisk.

– Man tar utgangspunkt i hvordan situasjonen har vært, og det er en usikkerhet rundt hvordan det blir fremover. Det er en viss sannsynlighet for at man tar feil og at smittetrykket kommer til å være like stort andre steder, sier han til VG.

Distriktene taper på denne løsningen, bekrefter han.

– Det vil ikke være gevinst begge steder: Hvis vi omfordeler, vil det være et sted som kommer dårligere ut, og et som kommer bedre ut.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener de vanskeligste dilemmaene er knyttet til risikoen for at man skal tape mer enn man vinner.

– I det forslaget vi har anbefalt er det veldig lite man taper i de kommunene som gir bort doser. Fordelingen etter vedvarende smittetrykk kommer samtidig som en betydelig økning i tilgang til doser, og en endring i nøkkelfordelingen etter folketall som vil bidra til en annen fordeling enn vi har i dag. Både til en del av kommunene som har hatt høyt smittetrykk over lang tid, men også til mange andre.

– Ikke ulovlig

Helserett-ekspert Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo sier skjevfordeling nettopp kan sikre likhet, dersom helsemyndighetene kan dokumentere at det hjelper på smittespredning og at man dermed beskytter flere.

– Man har et grunnlovsfestet forbud mot usaklig diskriminering. Det står også i pasient- og brukerrettighetsloven: Man skal ikke ha usaklig forskjellsbehandling, altså gjøre forskjell uten å ha saklig grunn. Men har du en saklig grunn, for eksempel at færre vil dø om vi gjør det på denne måten, ja da er det lovlig, slår hun fast.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!