Nytt

Tallenes tale er klar. Noen grupper i befolkningen rammes hardere enn andre av koronaviruset.  Foto: REUTERS/Flavio Lo Scalzo

I Norge har en tredjedel av alle Covid 19-pasienter på sykehus, bakgrunn fra et annet land. Det er langt mer enn deres andel av befolkningen skulle tilsi. Personer med opprinnelse i Somalia og Pakistan peker seg ut som hardest rammet.

Det er Aftenposten som beretter om saken, og viser til tall fra Pasientregisteret og Folkehelseinstituttets (FHI) beredskapsregister.

Det fremgår at det er stor overrepresentasjon av visse innvandrergrupper blant Covid 19-pasienter ved norske sykehus.

«410 av pasientene som har fått behandling ved sykehus her i landet, er født i utlandet, viser tall fra Pasientregisteret og Folkehelseinstituttets (FHI) beredskapsregister for covid-19. Det tilsvarer 36 prosent av alle koronapasientene.

12 prosent av alle som har vært innlagt på sykehus i Norge med koronaviruset, er født i Somalia eller Pakistan.

Den siste måneden, hvor antallet pasienter har vært svært lavt, har over halvparten av koronapasientene vært utenlandsfødte.»

Sett opp mot andelen disse gruppene utgjør av befolkningen, er overrepresentasjonen tydelig:

«Samtidig som utenlandsfødte utgjør 36 prosent av covid-19-pasientene, utgjør de 14,7 prosent av befolkningen, ifølge SSBs tall.»

Når man holder andelen av utenlandsfødte covid-19-pasienter opp mot deres andel av Norges befolkning, får man også følgende verdier:

*Somalisk landbakgrunn: 0,53 av befolkningen,  8,1 prosent andel sykehusinnlagte med Covid 19.

*Pakistansk landbakgrunn: 0,39 av befolkningen,  4,2 prosent andel sykehusinnlagte med Covid 19.

*Irakisk landbakgrunn: 0,43 av befolkningen,  2,1 prosent andel av sykehusinnlagte med Covid 19.

Disse tre nasjonalitetene skiller seg ut, men også landbakgrunn fra Tyrkia og Filippinene viser betydelig overrepresentasjon.

Landbakgrunn påvirker også overlevelsesraten. Innvandrere har rett og slett høyere dødelighet, viser Aftenposten:

«En undersøkelse fra Sverige viser at dødeligheten har vært 2,5 ganger høyere for innvandrermenn fra fattige land enn for svenskfødte

I Storbritannia viser en undersøkelse at dødeligheten er over to ganger høyere for ikke-hvite, også når forskerne tok hensyn til bosted og alder.»

Tallmaterialet viser også utenlandsfødte pasienter har lavere gjennomsnittsalder enn norskfødte:

«Mens de norskfødte pasientene i snitt var 64 år, var gjennomsnittsalderen for pasientene født i Somalia eller Irak 51 år, viser FHIs beredskapsregisteret.

Koronapasientene fra Pakistan var i snitt 57 år.»

Den sterke overrepresentasjonen gjør seg også gjeldende når man ser på tallene for smittede, uavhengig av om det har vært sykehusinnleggelse.

Her kommer også landbakgrunn fra Afghanistan inn blant de mest rammende gruppene. Det hører dog med i bildet at syrere har svært lave tall for påvist smitte.

Problemstillingen med landbakgrunn har ifølge Aftenposten i stor grad vært et ikke-tema i den offentlige omtalen av epidemien:

«Spørsmålet om fødeland og covid-19 har så langt knapt vært gjenstand for forskning i Norge, og publisering av tallene er i seg selv blitt anklaget for å stigmatisere innvandrere», skriver avisen.

Koronaviruset spredte seg i fire uker blant somaliere i Oslo før helsemyndighetene første gang gikk ut med tall.

Flere av de lokale utbruddene de siste månedene er ifølge Aftenposten knyttet til innvandrermiljøer. Avisen skriver videre:

«1. april omtalte FHI for første gang den økte smitten i enkelte innvandrergrupper i en dagsrapport.

Det utløste kritikk fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, som i Vårt Land anklaget FHI for stigmatisering.

–Helsemyndighetene sier at man ikke vil diskriminere. Faren er at vi ender opp med å diskriminere innvandrere mer fordi vi ikke har nok kunnskap, sier professor Esperanza Diaz.»  (Tilknyttet Institutt for global helsemedisin ved Universitetet i Bergen).

Hva kan være årsakene til denne skjevheten, spør Aftenposten:

«Ulikheter i sosiale og økonomiske forhold, som fattigdom, trange boliger og at noen innvandrergrupper har mer utsatte yrker som taxisjåfører og helsearbeidere, er den vanligste forklaringen forskere peker på. Minst ti taxisjåfører fra Somalia skal ha blitt smittet.

Variasjoner i generell helsetilstand i ulike grupper, kan spille en rolle for graden av dødelighet:

«Innvandrere født i Somalia, Pakistan, Tyrkia, Afghanistan og Irak har langt mer diabetes, mens hjerte- og karsykdommer er mer vanlig hos menn fra Pakistan og Tyrkia. Fedme er dessuten mer utbredt, viser en analyse av innvandrerhelsen fra 2019», skriver Aftenposten.

Tidligere epidemier har vist at fattige grupper i et samfunn rammes hardest.

« Én ting er fattigdom og trangboddhet, men det handler også om for eksempel språk, kommunikasjon, hvor man henter nyheter fra, og tilliten til offentlige myndigheter», sier professor Diaz.

Kjøp Halvor Foslis bok her!