Fellesbønn i et kjellerlokale på Sagene i Oslo den 22. mars 2021. Foto: Øyvind Thuestad.

En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) som ble offentliggjort torsdag, viser at overrepresentasjonen blant koronasmittede hos utenlandsfødte personer i Norge ikke kan forklares med sosio-økonomiske forskjeller.

I FHIs rapport Covid-19 blant personer født utenfor Norge, justert for yrke, trangboddhet, medisinsk risikogruppe, utdanning og inntekt heter det at overrepresentasjonen reduseres lite hvis man justerer for alder, kjønn, bosted, yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning og husholdningsinntekt. Alt dette sett under ett kan ikke forklare forskjellene i innleggelser mellom norskfødte og grupper av utenlandsfødte.

Om man ser på gruppen av alle utenlandsfødte i Norge, er de i gjennomsnitt litt mer enn tre ganger hyppigere smittet enn norskfødte. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det nesten fem ganger større hyppighet:

Bekreftet smittede og sykehusinnleggelser relatert til covid-19 blant personer født utenfor Norge er, relativt til antall personer i denne gruppen, til dels betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen. Blant utenlandsfødte var 3140 per 100 000 smittet, blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre var 4799 per 100 000 smittet og i den øvrige befolkningen (norskfødte med norskfødt forelder) var 1011 per 100 000 smittet.

Overhyppigheten er størst blant personer med landbakgrunn i islambeltet:

Andelen per 100 000 med påvist smitte har vært høyest blant personer med fødeland Pakistan (9173), Somalia (8477) og Irak (7397).

Det er også personer med røtter fra muslimske land som blir hyppigst innlagt på sykehus som følge av koronasykdom:

Andelen (per 100 000) av personer i gruppen som har vært innlagt med covid-19 har vært særlig høy blant personer født i Pakistan (898), Irak (449), Tyrkia (402) og Somalia (382).

FHI-rapporten er unnvikende når det gjelder kulturelle forklaringer på overrepresentasjonen:

Overrepresentasjonen vi observerer kan skyldes en kombinasjon av en rekke forhold som er vanskelige å kartlegge. Noen av disse kan være knyttet til forskjeller i reisemønstre, forskjeller i hvor godt TISK-strategien fungerer overfor forskjellige grupper, hvordan smitte sprer seg innad i et sosialt miljø og andre komplekse interaksjoner mellom ulike forhold.

FHI etterlyser mer kunnskap om hva forskjellene kan skyldes.

Om man analyserer på smittehyppigheten pr. 100.000 innbyggere etter opphavsland, fremtrer dette bildet:

Som man ser er innvandrere fra muslimske og afrikanske land 3–8 ganger hyppigere koronasmittet enn norske, mens det er en noe mindre overrepresentasjon blant personer fra Øst-Europa og deler av det fjerne Østen.

Personer fra Kina, Tyskland og Danmark har lavere smittehyppighet enn nordmenn, mens den er bitte litt høyere hos briter og amerikanere.

Det kvalitative bildet som histogrammet viser, er ikke vesensforskjellig fra det som fremkommer ved analyse av kriminalitet etter opphavsland.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.