Nytt

Aftenposten trykker idag en kronikk av Leyla Hasic som setter likhetstegn mellom niqab og frihet.

Kronikken representerer et lavmål i den offentlige debatten. Ord som toleranse og frihet og undertrykkelse kan bety hva som helst. Det er orwell på norsk. Frihet=tvang og omvendt.

Tesen er at det er islamistjentene med niqab som representerer toleranse, mens det norske samfunnet viser seg intolerant.

Kronikken ender med et flengende angrep på kjente norske muslimer som viser tegn til å kompromisse med det norske samfunnet. Hun fordømmer dem en bloc for å ha gjort hennes liv som niqab-bærer vanskeligere. Stort klarere kan ikke hennes totalitære ambisjoner blottstilles.

Tusen takk til Abid Raja, Akhtar Chaudhry, Shoaib Sultan, Linda Alzaghari, Tina Shagufta Kornmo og alle dere andre som bærer «islams flagg» i samfunnet og gjør livet mitt til tortur hver eneste dag jeg velger å gå ut av mitt hus. Det er dere som har gjort meg, en vanlig praktiserende muslimsk kvinne, til «det onde». Det har dere gjort ved at dere selv har tatt rollen som «de norske velintegrerte muslimene» som vi andre muslimer skal ha som våre forbilder ifølge det fordomsfulle samfunnet vi lever i.

Maken til angrep på integreringen skal man lete lenge etter, og man undres hva Aftenposten ønsker å oppnå.

Avisen legitimerer ekstremisme. Pure and simple. Hvordan er det mulig å trykke noe slikt etter 22/7? Dette er en kronikk som gjør de uthengte muslimer både nedslåtte og forvirret. Hva står Aftenposten for?

Og dette etter jihad-videoen og demoen utenfor Stortinget.

Hvor er min rett til å praktisere islam?
Religion. Dere er moralpolitiet. Dere er blitt de dere alltid har fordømt.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også