Norske feminister og flerkulturalister forråder muslimske kvinner når de later som om tildekking er just one of those things, skriver Kadra Yusuf i en velformulert kronikk i VG.

Sharias logikk lar seg ikke forene med demokratiets. Det er to uforenlige verdisystemer, og ved å late som noe annet, svikter taleføre norske kvinner både sitt eget demokrati og muslimenes sjanser i det norske samfunnet.

Mange såkalte feminister har lenge, i misforstått toleranse, forsvart niqab, på tross av at det må sies å fungere utelukkende segregerende kjønnene imellom. LO-nestleder og medlem av Aps integreringsutvalg, Gerd Kristiansen synes moskeens niqabtreff var et «flott intitativ»: «Jeg er av den oppfatning at vi snakker om et plagg på lik linje med hettegenser.» Hun sier videre: «Selv om jeg ikke synes det er spesielt behagelig ikke å kunne se folk i øyne når jeg snakker med dem, så har jeg ikke noe problem med det.»

Statssekretær Lubna Jaffery Fjell i Kulturdepartementet sitter også i utvalget. Hun sier dette: «Jeg er ikke på den forbudslinjen. Det blir feil i et samfunn hvor vi kjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og likeverd. Det må gjelde alle.»

Og det er her kjernen til problemet ligger. Niqab har ikke noe med Islam å gjøre. Det står ikke skrevet noen steder i koranen at kvinner skal dekke til ansiktet. Å bruke religionsfrihet som et argument er ikke bare kunnskapsløst, men også misvisende.

Misforstått toleranse
Når vi først er inne på misforstått toleranse og inkludering: Lederen i Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli ivrer også etter å forsvare niqaben og sammenlikner det med etnisk norske kvinners frivillige bruk av piercing og bikini. Partapuoli er med det enda mer ute å kjøre enn både Fjell og Kristiansen. Hun forsøker å kombinere to ulike, konkurrerende og gjensidig utelukkende verdisett: det liberale – og det kollektivistiske. I et liberalt verdisett alt lov, bortsett fra å begrense andres frihet eller skade andre. Bikini og piercing hører til her.

I et kollektivistisk verdisett, som i fundamentalistisk islam, er kvinner sett på som en brikke i en helhet, som må underkaste seg kollektive normer. Tildekking av kvinner er en slik norm. Disse verdisettene lar seg ikke kombinere, eller veksle imellom, slik Partapuoli prøver på, da ender det i selvmotsigende nonsens. Konservative unge muslimer på sin side bruker offerretorikk som «vi blir stigmatisert» og «Vesten er ute etter oss» som motargumenter når niqab blir kritisert, og avfeier dermed argumentasjon fra sine motstandere som uredelig.

Brenn niqaben!