Gjesteskribent

Onsdag 23. november, fire måneder og én dag etter tragedien på Utøya, trampet Per Sandberg i klaveret. Da sa Sandberg fra Stortingets talerstol at AP har spilt offer etter 22/7. Dette var svært ufølsomt, og en erfaren politiker som Sandberg kan ikke si noe slikt. Støre påpekte helt korrekt i ordskiftet etterpå at AP ikke har spilt offer, men var offer 22/7. Heldigvis så har Sandberg ydmykt beklaget uttalelsen, og Siv Jensen har sendt brev til AP og bedt om unnskyldning på partiets vegne.

Per Sandberg uttrykte seg klossete, men han rørte ved noe. Stadig flere begynner å spørre seg om det er slik at offerrollen nå dyrkes i vårt statsbærende parti for å slå politisk mynt på tragedien, og ikke minst få fokus bort fra egne mistak. Om forventningene til åpenhet og redelighet i samfunnsdebatten var små pre-22/7, så er tilstanden post-22/7 nesten mer enn min fantasi kan begripe. Jeg må nesten beundre AP og deres fellow travellers for å ha skapt et alldeles utrolig fokus.

Det statsbærende parti måtte vel først gyse ved tanken på at de ble satt under lupen, ikke bare for hva Behring Breivik anga som grunn for de grusomme handlinger, men også for den fatale mangel på beredskap som ble ubehagelig åpenbar for oss alle. Man skulle kanskje tro at det ble debatt rundt de spørsmål terroristen selv ga som beveggrunner for massemyrderiene; den store og enestående innvandringen. Men nei, da gikk man terroristens ærend. Så var den ”debatten” over. Men hva med alle spørsmålene rundt manglende beredskap? Samme dag som terroren traff Norge spurte internasjonale TV-kanaler som CNN og BBC hvordan dette kunne gå an? Hvordan kunne en drapsdesperado gå løs på en øy og skyte ned ungdommer en hel time før han ble stoppet? Hvorfor var dette mulig? Hvordan gikk dette an? Hvor var vakter og sikkerhetsrutiner rundt regjeringsbygget? Hvor var politiet? Hvor var beredskapen? Nå flere måneder etterpå er dette fremdeles ikke belyst med den grundighet det bør her til lands. Fokuset er helt andre steder. For hva kan ikke en udemokratisk koalisjon av makt og medier få til?

Tonen ble lagt umiddelbart etter at gjerningsmannen var kjent. Nå kom karakteristikkene på løpende bånd. Behring Breivik ble omtalt som kristenfundamentalist. Hva nå det skulle være, annet enn å ha Kristus som fundament i sitt liv? Den kjenner Kristi lære dårlig og husker knapt De Ti Bud som tror Behring Breivik er kristenfundamentalist. Så vidt jeg har forstått, så sier han vel ikke det selv heller i sitt manifest. Å ha sitt fundament i Kristus, er noe ganske annet enn å identifisere seg med den kristne kulturkrets. Så gjorde vel også herrene Stalin og Quisling?

Det ble fort kjent at gjerningsmannen engang hadde vært medlem av FpU. Dette var toppsak i norske medier dagen etter terroren, og Siv Jensen ble selvfølgelig konfrontert med dette så fort det lot seg gjøre å få henne til et TV-studio. Ikke ett innslag påpekte forskjellen mellom Frp som vil løse problemene ad demokratisk veg, og Behring Breivik som flere år tidligere hadde forlatt partiet og dermed oppgav det demokratiske sinnelaget han engang måtte ha hatt.

Og endelig så hadde gjerningsmannen kommentert på Document.

Nå hadde allmuen fått nok opplysninger om gjerningsmannen. Nå var bildet på plass med en ramme som ikke var til å ta feil av. Behring Breivik var alt det som Makta IKKE er.

Det som har skjedd etter 22/7 er en enestående oppvisning i samarbeid mellom regimet og de systemtro medier. Nasjonen har vært utsatt for et massemord som dessverre setter Norge på et utrivelig verdenskart. Hva gjør Makta og Maktas lakeier nå? Jo, de gjør det man alltid finner i de totalitære regimer når noe går forferdelig galt. Man gjør nøyaktig det samme som regimer vi aldri liker å sammenligne oss med gjør: De systemtro mediene finner syndebukker som retter søkelyset bort fra Maktas ansvar. Maktas voktere retter i SAMARBEID med Makta og den for tiden uangripelige Ungdomsfylkingen skytset mot? Ja, gjett hvem? Jo, mot anonyme nettdebattanter! Sammen med Frp så har visst disse anonyme nettdebattanter ansvaret for alt som gikk galt denne skjebnesvangre dagen i juli. Nettstedet Document er blitt utsatt for de groveste beskyldninger. På herværende nettsted skal visstnok finnes så ufattelig mye hat. Et hat som visstnok inspirerte terroristen til disse grusomme handlinger og som dermed gjør nettstedet medansvarlig. Alle som kjenner Document vet at dette kun er ondskapsfulle anklager uten virkelighetsforankring. Man kan ikke beskytte seg mot slike generelle anklager. Og kanskje er det best for Document å overse disse anklagene. Document gjør best i å fortsette å skrive sant om samfunnsutviklingen. Verken anonyme nettdebattanter, særlig ikke de som skriver her på Document eller Frp har noe ansvar for beredskapen eller terroren. Document må bare fortsette sitt arbeid ufortrødent videre. Her på Document har jeg aldri funnet noe hat, her har jeg derimot funnet innsiktsfulle artikler og kommentarer som beskriver samfunnsutviklingen som vi alle ser rett foran øynene våre. Det er verken hatefullt, ekstremt eller høyreradikalt å beskrive virkeligheten!

Etter 22/7 har vi alle kjent på sjokket og sorgen. Men når de første følelser nå har lagt seg, vil vi ha en edruelig debatt og ansvarsplassering hva gjelder manglende beredskap i dette landet vårt. Vi vil også vite hvordan beredskapen skal styrkes. Og ikke minst vil vi ha en innvandringsdebatt der Sannheten søkes, og der Sannheten legger premissene for politikken.

Per Sandberg trampet i klaveret, men han traff noen toner.