Sakset/Fra hofta

En av kommentatorene her i dette glimrende forumet – signaturen » sunnysailerboy» – vedla i en replikk til meg, under en annen tråd, en » klassisk» innspilling av «Summertime» – spilt av den geniale jazz-altsaksofonisten Charlie Parker. Og dette fikk meg til å tenke.

Som eldre pensjonert (men stadig aktiv) jazzmusiker/sanger, med en slags «karriere» bak meg som ofte nok har fortonet seg som en gedigen berg og dalbane-seanse, har jeg store vanskeligheter med å blande jazzmusikk opp i noen som helst politiske diskusjoner. Og selv «kulturpolitiske» diskusjoner om jazz – eller musikk generelt -pleier jeg stort sett å holde meg borte fra. Jeg er en enkel mann som mener noe så «gammeldags» som at det bør være en del personlige nisjer i ens liv, der det er solide vanntette skott i forhold til politikken. I Norge – der snart ALT skal gjøres til «politikk» – opplevde jeg dette i senere år som stadig mer problematisk! (Har man ikke de «riktige» og «korrekte» politiske standpunkter, så kan også en jazzmusiker oppleve på bli «støtt ut i kulden» i det norske «kulturpolitiske landskapet.»

Men her altså et par beskjedne refleksjoner:
Mange av de fine melodiene innen dette som kalles jazz-mainstreamens standardrepertoar, og som nå i flere generasjoner har dannet grunnlag for et hav av flotte, personlige improvisasjoner, er dessverre ofte befengt med noen særdeles tvilsomme tekster som tidvis kan stimulere både adrenalin-utløsninger, eller lattermuskler, for en tenkende jazz-sanger. Når jeg eksempelvis en gang i blandt vokaliserer over en gammel «skinke» som «East of the sun» (flott melodi!) så er jeg pukka nødt til å fremføre verbale «visdommer» som «we`ll build a dreamhouse of love dear» – – – «living on love and pale moonlight» – – – etc. Denne typen tekster kan nok til en viss grad tjene som antydninger til en slags middelmådig poesi – men Gud fri og bevare oss alle for dem som maatte prøve å omsette dem til politiske programmer!

Med dette mener jeg ikke å ville antyde at det ikke skulle være plass også til god poesi i våre liv. Vi kan alle drömme om «en bedre verden» – og undertegnede er neppe befengt med mindre og færre fantasier i så måte, enn folk flest. Det å prøve å omsette i hvert fall noen av disse fantasiene til realiteter, krever imidlertid adskillig mer av oss enn fremføringer av ovennevnte type tekster. Vi kan ikke leve av «love and pale moonlight», i alle fall ikke lenger enn noen timer om gangen. Da blir vi sultne og må ha mat, som «noen» har vært pukka nødt til å produsere – vi blir trengt og må oppsøke et toalett som «noen» har vært pukka nødt til å bygge/innrede, og jo mer vi tar alle disse godene utelukkende som selvfølgeligheter, desto mer avstumpet blir vi i manglende takknemlighet overfor alle disse «noen» som fikser disse tingene adskillig bedre enn de fleste av «oss andre.» I det virkelige livet er det svært lite som kommer «gratis» – det er alltid «noen» som må produsere/levere/ selge de knappe godene. Alle politiske tankemodeller om «fordeling av godene i samfunnet» burde etter min mening starte ut fra denne grunnlegende forutsetningen. Alt annet blir i mine øyne kun til typer av «poesi» som ikke en gang fortjener adjektivet «middelmådig.»

Forleden spilte jeg med min herværende trio ( piano/vokal-bass-trommer) en «gratis- konsert» til inntekt for et flott hospital i Köln som er pålagt aådekke inn ti prosent av sitt årlige budsjett ved private midler. Jeg spiller gjerne noen slike gratis-konserter for et godt formål en gang i mellom, og selvsagt er det ut fra en viss personlig «idealisme.» Men som regel får jeg også noe til gjengjeld. I dette tilfellet: En kjempefin anmeldelse/kritikk av min trio i en større og populær avis! Den kritikken kan jeg klippe ut, få laget x-antall kopier av, og sende til potensielle oppdragsgivere som betaler meg rimelig bra for andre opptredener. Den ene tjenesten er den andre verdt, og slik bör det være – og forbli – i et fritt, demokratisk samfunn. Bortenfor alle » kulturpolitiske» hensyn og manipulasjoner !

Köln, 03.10. 2011,
Arvid Genius

Les også

-
-
-
-
-