Kommentar

Det hersker i øyeblikket forvirring om hvorvidt resten av eurosonen kommer til å garantere for Hellas’ gjeld, eller om man vil la landet gå konkurs, om enn på mest mulig kontrollert vis. Den sistnevnte muligheten fremstår uansett som såpass sannsynlig etterhvert, at det er relevant å stille seg spørsmålet om hva ringvirkningene ville bli på den europeiske og globale økonomien.

Ved første blikk skulle man ikke tro at konkurs av et lite land, med noen skarve prosent av eurosonens folkemengde og økonomi, skulle innebære noen trussel om finansiell nedsmeltning. Det er nokså klart at den som er direkte eksponert for gresk kredittrisiko kan få alvorlige problemer. En og annen finansinstitusjon kan gå overende som følge av dette, og regningen blir til syvende og sist sendt til allmennheten.

Men hvorfor skulle totalregningen risikere å bli så uutholdelig stor?

Noe av forklaringen på dette har å gjøre med det store globale markedet for finansielle kontrakter kalt derivater. De mest kjente instrumentene av denne typen er opsjoner som gir en muligheten til å kjøpe eller selge verdipapirer en gang i fremtiden under nærmere angitte betingelser som man ikke vet hvorvidt vil inntreffe, men det er nesten bare fantasien som setter grenser for hva slags avtaler som kan inngås. Avhengig av omstendighetene kan derivathandelen ha karakter av såvel forsikring som veddemål. Det spesielle er at dette markedet, målt i verdien av alle kontrakter, er astronomisk stort, lite gjennomsiktig, og hovedsakelig administrert av noen få, store aktører.

Den typen derivater man frykter kan forverre resultatet av en gresk konkurs, kalles for credit default swaps (CDS), og er en kontrakt hvor en part kjøper beskyttelse av en annen part mot en tredje parts betalingsproblemer. For eksempel kan en finansinstitusjon kjøpe beskyttelse av en annen mot eksponering for gresk konkurs, f.eks. ved å få utbetalt en på forhånd avtalt pengesum. Et slikt kjøp kan fungere som forsikring dersom førstnevnte institusjon har greske statsobligasjoner, og gjerne vil beskytte seg mot at disse blir verdiløse.

Men en ting som skiller dette fra forsikring, er at man ikke trenger å eie det underliggende instrumentet, dvs. den greske statsobligasjonen. Det betyr at CDS-en kan fungere som et veddemål. En annen måte å se det på, er at et høyt antall personer kan forsikre seg mot at noen andres hus brenner ned.

Dette avstedkommer minst to problemer: De som spekulerer i et lands undergang, får interesse av at den inntreffer, og de samlede betalingsforpliktelsene som må bæres av alle aktører idet Hellas går konkurs, er en god del større enn den opprinnelige statsgjelden. Det er altså fare for en slags forsterket dominoeffekt. Hvis mye risiko er konsentrert hos noen få, lite robuste aktører, kan det hende at disse også må kaste inn håndkleet. Hvilke konsekvenser får det? Det vet ingen sikkert. I verste fall kan en gresk konkurs bli å sammenligne med den misligholdelsen av de råtne amerikanske boliglånene som utløste den globale finanskrisen for noen år siden, da AIG gikk overende fordi de hadde garantert for mange misligholdte lån.

Når man ikke kjenner omfanget av denne risikoen, er det fordi offentligheten mangler opplysninger om store deler av derivathandelen. George Soros er blant dem som har tatt til orde for å forby kjøp av CDS-er med mindre man selv eier det underliggende instrumentet, og har brukt ord som «toxic» om den spekulative handelen, som han mener kan forverre kriser unødig. Både europeiske og amerikanske lovgivere har lagt seg i selen for bedre innsyn i og strengere regulering av dette markedet.

Hvor mye derivatene kan forverre virkningene av et lands konkurs, gjenstår å se. Dette må kunne kalles ukjent terreng, ettersom markedet for CDS-er på statsgjeld er av nokså ny dato, og således ikke spilte noen rolle da f.eks. Russland gikk konkurs. Men gitt at det i øyeblikket snakkes om en europeisk redningsplan på tre tusen milliarder euro for å demme opp for den finansielle tsunamien som måtte følge i kjølvannet av en gresk konkurs, kan man i alle fall si at beløpet står i et misforhold til den greske statsgjelden, som er en størrelsesorden mindre.

George Soros sier i dag at han frykter en finansiell nedsmeltning. Om den frykten er begrunnet, kan det bli stygt.

Les også

-
-
-
-
-