Nytt

At Tyskland og Frankrike egentlig ikke er så oppsatt på å redde Hellas fra konkurs, og at seigpiningen vi er vitne til ikke tjener til stort annet enn å vinne tid til å forhindre de verste ringvirkningene av landets bankerott, er vanskelig ikke å tenke.

Enkelte informasjonsdrypp gir litt ekstra næring til denne tanken, som f.eks. Corriere della Seras nyhet om at det greske forsvarsbudsjettet er økt med 18,2% fra 2011 til 2012. Dette synes å bekrefte Wall Street Journals oppslag fra i fjor sommer om at Tyskland og Frankrike hadde lagt press på Hellas for at grekerne skulle forplikte seg til å kjøpe store mengder våpen fra de to største EU-økonomiene, og at det i motsatt fall ikke ville bli noen redningspakke.

Og det er ikke småtterier Hellas’ forrige regjering har bestilt: Av Tyskland to u-båter til 1,3 milliarder euro og 223 stridsvogner til 403 millioner euro. Av Frankrike seks fregatter og 15 helikoptre til 4 milliarder euro, samt patruljebåter til 400 millioner euro.

Den nye regjeringens forsøk på å kansellere kontraktene for å spare penger er blitt bryskt avvist, hvilket betyr at et konkurstruet land som er tvunget til å si opp offentlige ansatte og redusere lønningene til dem som fortsatt har jobb, på Tysklands og Frankrikes forlangende kommer til å bruke uhorvelige summer på forsvarsmateriell — penger som utvilsomt kunne ha vært bedre anvendt med tanke på å få landets økonomi på rett kjøl.

Det virker i det hele tatt nokså kynisk at man til de grader prioriterer egne nasjonale industrier på bekostning av interessene til et hardt prøvet land som, til tross for at det har laget ris til egen bak, mest av alt behøver hjelp. Hva slags europeisk solidaritet er det?

I utgangspunktet skulle man tro at det ville være en klokere og mer langsiktig strategi å la grekerne få heve kjøpet, og med det redusere risikoen for konkurs, for slik å kunne la dem forbli en kjøper i lang tid etter at konkursen var avverget. Ved å prioritere den kortsiktige vinningen, signaliserer Tyskland og Frankrike at de helst vil sikre seg oppgjør i euro mens det ennå er tid.

 

–

Quelle pressioni di Merkel e Sarkò per ottenere commesse militari